UTØVERBLOGG: Jeg reiste alene ned til VM-byen Praha med mye spenning. Oppkjøringen min til VM hadde gått veldig bra. Kondisjonen var på topp, jeg følte meg sterk og eksplosiv. Formen var så god som den kunne bli, så nå var jeg klar for å teste meg. I den første kampen møtte jeg en svær ukrainer. Han var 196 cm høy, 10 kilo tyngre enn meg og nasjonal mester i Ukraina. Han utklasset meg første runde med solid boksing, men på slutten av runden fikk jeg et tungt spark til kroppen hans som som tok pusten hans og snudde kampen.
I andre runde satte jeg opp tempoet og han ble sliten. Jeg endte runden med å sitte på topp og hamre løs. Dommeren stoppet nesten kampen på teknisk knockout. I den tredje runden var vi begge slitne, men jeg hadde fortsatt mest å gi. Jeg fortsatt å sikte på kroppen hans og da tredje runde var ferdig, klarte han så vidt å reise seg. Alle tre dommerne mente at jeg vant kampen.
Walk-over til finalen
I semifinalen skulle jeg møte en svenske som var veldig erfaren og dyktig. Dessverre knekte han hånda i kvartfinalen, så han kunne ikke stille til kamp. Da var jeg videre til finalen. Jeg kunne nesten ikke tro det.
I finalen skulle jeg møte en verdensklasse-bryter ved navn Ruslan Magomedov. Han kjempet for nasjonen Bahrain, men kommer egentlig fra Dagestan, Russland. Han er i nær familie med den legendariske Khabib Nurmagemedov, har vært på det russiske brytelandslaget og treneren hans som var i hjørnet, har vært med i trenerteamet til Khabib. Treneren var blant annet med da Khabib gikk kamp mot Conor Mcgregor.
Stolt tross tap
Kampen gikk ikke som jeg hadde håpet på og jeg tapte på en armlås, men jeg er fortsatt stolt av innsatsen min. Jeg forsvarte meg bra mot brytingen hans og jeg var den eneste av motstanderne hans som klarte å reise seg flere ganger etter han tok meg ned. Resultat gikk over all forventning! Det var mange svakheter hos meg som ble avslørt i turneringen, så nå er jeg tilbake i trening for å bli bedre og forhåpentligvis finner jeg og trenerteamet en ny kamp før slutten av året.
