UTØVERBLOGG: Nå har det gått noen uker siden nordisk mesterskap, som var min siste konkurranse innendørs. Planen var egentlig å løpe 1-2 konkurranser til, men etter NM har akillessena vært litt vond, så jeg valgte å gi meg etter nordisk. Jeg dro til det mesterskapet i Sverige med nest best årsbeste av løperne som skulle delta på 60 meter. Utenom en litt vond akillessene føltes formen veldig bra, og målet for turen var først og fremst å flytte persen ned noen hundredeler til. Stemningen i laget var veldig bra, og vi hadde en artig tur sammen.

Troen på et godt løp ble forsterket under oppvarming, fordi beina føltes raske. Jeg følte at jeg klarte å finne riktig tenningsnivå til løpet, og da startskuddet gikk, fikk jeg en relativt god start. Jeg hadde omtrent samme følelsen som under NM, at jeg merket at jeg dro ifra i starten. Jeg var ikke helt fornøyd med hvordan jeg løp siste delen av løpet, men jeg klarte å holde ledelsen helt inn.

Håpet på pers

I mål fikk jeg kastet meg ett hundredel foran finske Samuli Samuelsson. Det føltes utrolig deilig å vinne nordisk, men da jeg så bort på klokken, klarte jeg ikke nyte øyeblikket helt. Jeg var rett og slett så innstilt på å perse, og hadde sett det for meg i hodet den siste uken. Så da tiden 6,72 kom opp, ble det litt skuffende. Samuli, som kom på 2.plass, hadde løpt på 6,65 bare noen uker i forveien. Det virket som de fleste utøverne løp noen hundredeler senere enn de hadde gjort tidligere i sesongen.

Nå noen uker etterpå klarer jeg å sette mer pris på seieren i nordisk. Bare for to år siden var jeg langt unna førsteplassen i samme stevne, så jeg har tatt store steg de siste to årene. Innendørssesongen ble perfekt resultatmessig, med seier i NM og nordisk. Likevel sitter jeg igjen med en følelse av at jeg ikke fikk ut alt tidsmessig. Det å gå rett fra covidsykdom til tre helger på rad med konkurranse, var nok ikke helt optimalt.

Treningsleir i Spania

Jeg er nå i gang med trening mot utendørssesongen, og sammen med trener Erlend har vi laget en god plan på hvordan jeg kan ta noen steg til. Jeg er på vippen til å komme med til EM ratingmessig, og med noen gode løp tidlig i sesongen burde det gå fint. Nå blir det en måned til med trening i Norge før jeg drar 17 dager på treningsleir til Estepona i Spania (8.april - 25.april). Jeg gleder meg!

EM avholdes i München 15. - 21. august. Slik det nye ratingsystemet fungerer er det 100 meter jeg må gå all in på å kvalifisere meg på. Dette er fordi det er snittet av de fem beste resultatene på øvelsen som gjelder. Jeg har dessverre løpt for få 200 metere det siste året, til at det kan bli realistisk å kvalifisere seg der. Derfor går jeg for 100 meter.

I tillegg skal Norge prøve å kvalifisere et lag på 4x100 meter, og der tror jeg vi har gode muligheter til å komme med. Selv om hovedfokuset blir på 100 meter, kommer jeg til å løpe en del 200-metere også. Persen min fra 2015 begynner å bli såpass gammel at det irriterer meg at jeg ikke har forbedret den. Derfor er det også et mål for sesongen.

Anbefaler for øvrig å se vloggen til Mathias Hove Johansen her: