KRISTIANSAND: Da denne dagen var over, hadde Jens Pedersen blitt historisk. I ishockeyidretten begynte han på bar bakke, med spill på rulleskøyter før Idda arena sto ferdig i mai 2011. Da isen kom, ble han Bambi med innoverbøyde ankler og knall og fall og blåmerker her og der.
Raskere enn Bambi falt han for jakten på gummiskiva. En fortid i turn og karate hadde skaffet ham god balanse og kroppsbeherskelse. Det kom godt med når han skulle holde styr på skøyter og kølle og medspillere.
Historisk scoring
De to første årene var han med i en gjeng unggutter i Kristiansand Ishockeyklubb som bare trente. Så kom den første kampen, med U15-laget mot Voll ved Moss. Og nå skal vi se for oss Jens Pedersen med pucken, han har målet i øyekroken, drar kølla tilbake, fyrer av, og vips suser gummiskiva mellom beina på keeperen og i mål.
MÅL!
Dermed ble Jens Pedersen historisk, i kraft av å være den første som scoret for U15 i Kristiansand ishockeyklubb. At sørlendingene tapte oppgjøret 3-17, trenger vi ikke å snakke om. Ei heller at laget fikk 0–25 og 1–25 rett i fleisen på en tur til Lillehammer.
Sist sesong var Jens Pedersen trener for U15, samtidig som han spilte på A-laget. Siden dette ble tidkrevende ved siden av barnehagelærer-studier, stepper Mads Gabriel Scott inn på U15, mens Jens blir spillende trener på KIK Lions, nemlig A-laget.
Avsto fra opprykk
Etter siste sesong hadde Lions sikret opprykk til 2. divisjon, men siden man ikke greide å stille så mange spillere som Ishockeyforbundet krever, blir det en sesong til i 3. divisjon.
– På treningene holder vi et bra nivå, så målet må være å etablere seg i toppen av 2. divisjon i løpet av fire-fem år, sier den ferske treneren Jens.
Uten hockeyutstyr virker han mild som en solgangsbris, men påstår at han nærmest skifter personlighet på treningene. («Jeg er villig til å si ifra»).
Nesten like sikkert som at et overmodent eple faller ned fra treet, er det at utflyttede kristiansandere vender hjem. Etter fire år i Tønsberg og to år på A-laget der borte, fristet studier og spill i hjembyen.
– Årene i Tønsberg gjorde meg nok til en bedre spiller enn jeg kunne ha blitt her, for vestfoldbyen har hatt ishall lenger og nyter godt av et større sportslig miljø. Nå er håpet av flere kristiansandere som spiller i andre byer, returnerer. Men det er fullt mulig å bli god her også, mener Jens.
«Zucca» er forbildet
Hva satser du mest på – å bli en bedre spiller eller en bra trener?
– Jeg liker å være trener og ser gjerne for meg en karriere på det feltet. Men fortsatt er det kjempegøy å spille, og jeg tror jeg kan bli bedre.
Hva er ditt forbilde blant spillere?
– Det er jo lett å peke på Mats Zuccarello. Han er en kjempegod spiller, men for meg teller det enda mer at han er en fin fyr som gir mye glede til andre, også utenfor isen.