I helga løp jeg et av Oslo-områdets mest populære motbakkeløp, Grefsenkollen Opp. Løpet er 4,6 km langt, har en høydeforskjell på 270 meter fra start til mål og en stigningsprosent på rundt seks. Underlaget er asfalt hele veien og løpet tar deg med opp til Grefsenkollen, en av Oslos beste utsikter.
Jeg har løpt to ganger før. Jeg vant for to år siden, og i fjor ble det tredjeplass. Derfor var det gøy å ta tilbake tronen med seier i årets løp! Jeg løp på tiden 16.30, noe som er nest beste tid noensinne opp Grefsenkollen. Det er kun kenyaneren Hillary Kipchumba, en utrolig sterk løper som reiste rundt en periode i Norge for å vinne løp, som har løpt fortere. Han har bestetida på 15.57, satt i 2011.
Jeg var spent før løpet på hvordan formen var, siden jeg er i en periode nå der det blir en del trening og formen kan variere fra dag til dag. Jeg hadde bestemt meg for å løpe et offensivt løp, der målet var at når jeg kom til mål, skulle jeg ikke ha noen krefter igjen, og få ut alt det jeg var god for. Klarte jeg det, så skulle jeg være fornøyd uansett resultat.
Da starten gikk, kom jeg raskt opp i tet og jeg løp på. Jeg fikk luke ganske tidlig, fordi de andre syntes det gikk litt for fort fra start. I starten er det ganske flatt i forhold til slutten av løpet, og mange som pleier å ta en litt mer kontrollert åpning fordi avslutningen er veldig tøff.
Møter man først veggen/får syra i motbakkeløp, er det vanskelig å komme seg igjen, fordi det stort sett bare er motbakker og ingen hvilepartier. Derfor er det viktig å finne rett åpningsfart og klare å disponere kreftene utover i løpet.
Jeg ga litt blaffen i dette, og tenkte at nå åpner jeg hardt og offensivt. Enten så holder det til mål eller så gjør det ikke. Jeg klarte å holde bra trøkk fra start, og da jeg fikk luke, var det bare å holde oppe trøkket og håpe det holdt til mål. Noe av det beste jeg vet er å åpne hardt og holde høy fart i lang tid, der du må være tøff i hodet for å holde oppe trøkket.
Utover i alle slags løp, og spesielt motbakkeløp, blir det psykiske like viktig som det fysiske. Det gjør vondt å presse seg selv, og derfor må man være sterk i hodet for å klare å holde oppe farten. Etter hvert da jeg merket at det begynte å gjøre vondt, kroppen begynte å bli sliten og syra begynte å hope seg opp, satte jeg meg delmål. Jeg tenkte at nå holder jeg oppe farten til neste sving, og da jeg kom til svingen satte jeg meg et nytt mål, eksempelvis til neste sving og fortsatte sånn helt til mål.
Jeg klarte å holde bra fart helt til mål, og spesielt synes jeg det mentale var veldig bra der jeg klarte å være tøff med meg selv hele veien til mål. Derfor var det gøy å løpe inn til seier og tiden 16.30, som er for meg personlig bestetid med 19 sekunder og nest beste tid opp Grefsenkollen noensinne. En veldig bra dag!
Man kan si at jeg gjorde som Vasaloppet, jeg gikk i brudd allerede fra start og gikk all in. Enten så holdt det til mål eller ikke. Denne gangen holdt det til mål!
Jeg har jo nå fått kontrakt på Team Ragde Eiendom, laget som har hetet Team Santander siste årene. Aukland sitt lag. Og satser nå først og fremst mot langløp på ski. Jeg har nesten blitt skiløper på heltid kan man si. Så framover nå er det veldig mye rulleski som blir i fokus, og ikke så mye løping. Jeg er veldig motivert for å ta steg som skiløper og lære av mine nye lagkamerater.
Planen framover for min del er at vi skal ha samling med laget i Oslo den 18. juni og være noen dager der, før vi reiser til Kragerø den 23. juni for å gå første rulleskiløp for sesongen. Skal da gå løpet Olaf Skoglund Minneløp, som går fra Kragerø til Gautefall og er 80 kilometer langt. Dette løpet er første løp i rulleskicupen Guide World Classic Tour, som består av totalt fire løp.
Helgen etterpå skal jeg også gå et rulleskiløp, Kanalrennet 1. juli, her skal også alle landslagsutøverne gå så jeg gleder meg til å gå mot dem og måle krefter. I sommer reiser jeg og flere andre på teamet mitt på høydesamling til Livigno og skal være der fra 2.–19. juli. Dette blir nytt for meg, så jeg ser veldig fram til å teste ut dette. Etter samlingen blir det til Sørlandet og Flekkefjord for resten av sommeren.