Verdens sterkeste mann, som ble arrangert i Spydeberg i helga, samlet 26 menn fra en rekke land. Nivået var skyhøyt. Jeg var med i et VM i Finland for halvannet år siden, og det gikk ikke så bra. Da ble jeg nummer 18, og var langt unna å bli blant de 12 beste som gikk til finalen.

Denne gangen gikk det mye bedre, og jeg ble nummer sju i kvalifiseringen.

. I finalen skulle vi måle krefter i fem øvelser, og jeg fikk en veldig god start. Jeg perset til 155 kilo i Apollons’-øvelsen (maks løft over hodet). Det holdt til andreplass i min klasse, som er -90 kilo. Jeg beholdt den andreplassen i de to påfølgende øvelsene. Så var jeg dessverre en av hel åtte utøvere som ikke klarte en eneste repetisjon i bilmarkløft. Dermed mistet jeg andreplassen i sammendraget.

Her løfter jeg 155 kilo i Apollon’s:

I den siste øvelsen, steinløft opp til fem ulike høyder, leverte jeg absolutt til godkjent. Jeg klarte 100 kilo opp til 170 cm, 120 kilo opp til 160 cm, 130 kilo opp til 150 cm og 140 kilo opp til 140 cm. Men det siste steinen, 160 kilo opp til 130 cm, ble for tung. Den var det bare vinneren Zack MacCarley som klarte.

Her er jeg i aksjon i «Duckwalk»

VM ga absolutt mersmak, og det er naturlig å satse på medalje i et kommende mesterskap blant verdens sterkeste menn. Jeg er fortsatt bare 23 år, og har god tid på meg til å bli bedre i alle øvelser. Jeg trener fem ganger i uka for å bygge opp grunnstyrken. I min klasse ble jeg nest beste nordmann, slått av Norges sterkeste mann i -90 kilosklassen, Tim Enersen, som vant VM-sølv.

Rob Ward ble nummer tre. De tre øvrige sørlendingene som var med i VM – Håkon Haugland og brødrene Jon Einar og Svein Erik Haugland – klarte ikke å kvalifisere seg til finalen denne gang.