Kristiansand-bosatte Linda Gurvin Opheim (43) klarte nylig sin aller første armheving, på tærne og med strake bein. Videoen kan du se lenger ned i dette innlegget. Kristiansand-bosatte Linda Gurvin Opheim (43) klarte nylig sin aller første armheving, på tærne og med strake bein. Videoen kan du se lenger ned i dette innlegget. Foto: Privat

Endelig klarte jeg min første push-up

I mange år har jeg drømt om å klare min første skikkelige armheving, men både den fysiske og den mentale sperren har vært for stor. Inntil nylig.

Det er nydelig å nå sine mål og skal man klare det, må man også tørre å sette dem. I disse tider der omstendighetene raskt kan endres, er det kanskje desto viktigere å ha noen mål for seg selv som ikke er avhengig av verden rundt. For meg har i alle fall dette vært uvurderlig i en periode der mange ting har vært utfordrende.

Mange liker å sette seg ett spesifikt mål for så å dedikere all trening mot nettopp dette målet. Jeg er litt annerledes, og liker å ha flere ulike mål å sikte mot. For hovedmålet mitt er en sterk og sunn kropp, og da er det så mye forskjellig jeg ønsker å forbedre og utvikle.

Hovedaktivitetene mine er løping og crossfit, og det første treningsmålet mitt er grunnleggende og enkelt – jeg skal trene minimum tre ganger hver eneste uke. Dette er ikke et tilfeldig valgt tall, men nøye vurdert. I utgangspunktet tenker jeg tre treningsdager i uka er nok til å holde en ok form, og samtidig er det ikke mer enn at man uansett omstendigheter kan få det til.

196 dager trening i fjor

Du klarer alltid å skvise inn en halvtime med joggeskoene, selv om du skulle være på f.eks. jobbreise og treningssentre er stengt. Med et slikt grunnleggende mål er jeg nesten garantert resultater når utgangspunktet ikke er på topp, fordi kontinuiteten er på plass. Jeg trenger ikke trene perfekt hver eneste gang, men jeg trenger å trene uke etter uke, måned etter måned. Med 196 dager med loggført trening i 2020, kan jeg huke av på at de viktigste treningsmålene ble nådd i 2020!

Kontinuerlig trening er viktig, men spenningen ligger i å mestre framgang. Når jeg får til å trene jevnt over tid, er det et perfekt grunnlag for å sette seg tydelige og målbare mål i tillegg. Mange av målene mine har handlet om løping, men nå ville jeg også ha noe å strekke meg etter innen styrketrening. Da gikk jeg like godt for et mål jeg aldri har klart hittil. Nemlig å ta én skikkelig armheving, på tærne og med strake bein.

Det målet satte jeg meg i februar 2020, og jeg visste at det var langt fram til Rom. På dette tidspunktet var vekta enda høyere og jeg klarte ikke engang å ta skikkelige armhevinger på knærne. Samtidig hadde jeg ganske rask progresjon, så jeg var optimist.

God PT-hjelp

Jeg har unnet meg den luksusen det er å ha PT-timer jevnlig, og jeg fortalte derfor treneren min Heidi om målet mitt. Det er aldri dumt å involvere fagfolk. Og absolutt ikke ettersom jeg etter hvert innså at armhevinger ikke bare handler om styrke i armene, men også om kjernemuskulatur og brystmuskler.

Utenom PT-timene med Heidi og gruppetreninger på crossfit-senteret la jeg inn noen armhevinger mot gjerder, kanter og andre steder med jevne mellomrom. I begynnelsen var framgangen min stor, men så traff jeg et platå – og jeg var fortsatt langt over bakken. Jeg lot ikke dette plage meg veldig, for slikt er jo en personlig treners ansvar når jeg trener slik jeg skal.

Og etter noen uker hadde jeg igjen stor progresjon. Høsten 2020 hadde jeg blitt så sterk at jeg begynte å prøve meg på å ta armheving på tærne. Jeg følte jeg var nær, men klarte ikke å komme meg helt opp igjen.

Etter å ha mislykkes noen ganger med forsøkene på armhevinger, satte det seg i hodet mitt. Den mentale bøygen ble bare større og større, og det begynte å virke mer og mer umulig å få til. Min løsning var å tenke minst mulig på det, la være å prøve, og bare trene videre slik at jeg fortsatte å bli sterkere.

Omsider satt den!

I slike tilfeller er det fint å ha et grunnmål om kontinuitet. Heidi jobbet derimot videre med hvordan hun kunne komme rundt mine mentale sperrer i tillegg til at hun jobbet med min fysiske styrke. Med mange ulike tilnærminger, fant hun til slutt en åpning.

Midt i en treningsøkt, der jeg blant annet tok armhevinger med assistanse av en tynn blå strikk, ba hun meg ta en uten strikk på golvet. På dette tidspunktet var jeg varm, hadde følt på hvordan øvelsen skulle kjennes ut og hvilke muskler jeg skulle bruke og plutselig satt den!

Jublende glad! Foto: Privat

Jeg hylte til, spratt opp og hoppet og spratt rundt. Heidi fikk en gedigen klem og jublet sammen med meg (Hun er min korona-venn, så det er lov). Når du har jobbet så lenge for et mål, er det bare helt nydelig når det endelig sitter.

Da jeg først klarte å ta én armheving, kunne jeg å ta flere etterpå. Den tredje av dem filmet vi, og resultatet kan ses under. Jeg sitter ennå og har vansker med å ta helt innover meg at jeg nå er en person som kan ta armhevinger på tærne, men jeg kan jo bare ta en ny armheving om tvilen blir for stor.

Se video her:

Det er en utrolig stor seiersfølelse, og jeg skal sørge for å ta vare på det jeg har oppnådd og vedlikeholde det. Også har jeg selvfølgelig satt meg nye, spennende mål å jobbe mot i 2021.

Dette var crossfit-økta jeg kjørte denne dagen. Foto: Privat

Les også av Linda G. Opheim:

– Før klarte jeg ikke løpe én kilometer. Nå skal jeg snart stille i maraton.

– Jeg vant en kjempeseier over meg selv