UTØVERBLOGG: Målet i Barcelona er å gjøre en god figur og selvfølgelig har jeg lyst på noen medaljer med hjem i bagasjen.
I desember i 2015 måtte skulderen min opereres. Jeg hadde forsøkt alt som var mulig for å unngå operasjon, men det viste seg å være eneste løsningen om kroppen skulle fungere i dagliglivet og ikke minst kunne fortsette å konkurrere i styrkeløft.
Skaden oppstod to uker før konkurransen hvor jeg satte min første norgesrekord i markløft. Det som skjedde var at jeg i treningssammenheng fikk en skade i venstre skulder. Dette gjorde det tilnærmet umulig å trene konkurranseøvelser. Jeg valgte likevel å løfte på Midt-Norsk mesterskap er par uker etterpå fordi jeg viste at jeg hadde muligheter tll å løfte EM-kravet i min klasse. I ettertid viste det seg å være en ruptur i labrum. Altså en ruptur i skulderens menisk.
Etter å ha klart EM-kravet hadde jeg ikke noe annet valg enn å legge meg under kniven på Rosenborgklinikken. Etter operasjonen måtte jeg gå med en svær fatle og med armen stroppet inn mot kroppen i ni uker. Jeg måtte til og med med sove med fatlen.
Dette førte til at armen og skulderleddet ble fryktelig stivt. Det tok over 12 uker etter operasjonen før jeg i det hele tatt fikk lov til å bruke armen uten fatle.
Vi begynte da med bittesmå bevegelser at armen i ulike posisjoner uten vekt og jobbet oss i større og større bevegelsesmønstre med armen. Hver eneste dag flere ganger til dagen gjorde jeg de oppsatte øvelsene fra fysioterapeut. Hver uke var jeg inne til sjekk og fikk justert belastning og øvelser slik at jeg hele tiden uke for uke hadde en liten forbedring. Mitt råd til alle som har fått en alvorlig skade er å ta tiden til hjelp. Gjør absolutt alt du kan for å holde igjen og følg opplegget du får til punkt og prikke. Det gjorde jeg og er nå bedre i skulderen enn jeg noen gang har vært. BANK I BORDET!
Jeg valgte i denne perioden å gjøre endringer på matinntaket mitt slik at jeg senket kroppsvekten med 12 kilo. Grunnen til dette er at jeg på 183 centimeter ikke har godt av å veie over 120 kilo når jeg ikke kan bruke kroppsvekten til noe fornuftig.
Nå veier jeg 113 kilo og er skikkelig i gang med konkurransetreningen igjen. Jeg har trent hele veien. Det har vært mye alternativ trening og mye rehabiliteringsøvelser som jeg vet at jeg vil ha stort utbytte av fremover i tiden som kommer.
To uker etter Arnold’s i Barcelona er det NM utstyrsfritt i Oslo. Det blir tett på, men jeg kommer til å delta der også.
Hovedmålet mitt fremover er å gjøre et kjempebra NM i 2017. Alle konkurranser før den tid blir en del av treningen mot dette. Delmålene fremover blir å hele tiden forbedre seg på de små tingene. Deriblant mer effektivitet på treningene mine, enda bedre kosthold. bedre søvn. Høyere kvalitet på hvert eneste løft. Fokus på teknikk, taktikk og selvfølgelig også fysisk og mental styrke. Dette blir gøy!
Legger ved en litt morsom snutt av når jeg flytter på en bil.