Jeg har latt meg fortelle at rekrutteringen til sauegjeteryrket tok seg kvalifisert opp etter filmen «Brokeback Mountain». Dette må sies å være gledelig, både for sauene og gjeterne.

Dessverre har vi aldri hatt noen parallell i herrefotball, dvs. mennesker, som blant mange andre egenskaper, har en homofil legning, og velger å være åpne om dette. Forskningen er noe uklar på hvor mange prosent som har en homofil legning, og heldigvis blir den mindre og mindre klar – og uviktig – fordi mange mennesker ikke har behov for å definere sin egen seksualitet. Homo, hetero, transe, bifil – hvilken rolle spiller det egentlig å ha klart definerte båser?

Vi gjør et forsiktig anslag på ti prosent som avviker i vesentlig grad fra hva som må sees på som normativ heterofil praksis. Så trekker vi fra et selektivt frafall på fem prosent rett og slett fordi at mange ikke orker en lang karriere uten å få leve som seg selv og/eller på en løgn, og begynner å regne på en vanlig fotballkamp.

Hvert lag har 11 spillere på banen, fem på reservebenken, trener, assistenttrener(e), materialforvalter, lege/fysioterapeut. Så legger man til fire dommere, og tallet blir nesten 50. Med andre ord to-tre personer involvert i en fotballkamp som ikke er heterofile.

Det er alminnelig antatt at den beste fotballspilleren som fremdeles er aktiv og lever åpent med en homofil legning, er venstreback på LA Galaxy, Robbie Rogers. Han er notert med 18 landskamper for USA. Ikke for å nedvurdere hans karriere, men det må jo være statistisk umulig at det ikke finnes flere homofile på et høyere nivå. Spørsmålet er hvorfor det er slik, og hvem som er å klandre for at herrefotball omtrent er det eneste området i samfunnet hvor homofili er tabu?

1. De homofile fotballspillerne

Spillerne er den gruppen jeg mener er skyldfrie. I de fleste land ville åpen homoseksualitet medført umiddelbar karriereslutt. At en enkelt utøver skal ta på seg det presset, er umenneskelig å forlange. Uansett vil han alltid bli kalt «den homo fotballspilleren». En av de mest tragiske historiene er fra England. Der turte den svært lovende spissen Justin Fashanu på begynnelsen av 80-tallet å stå (delvis) frem.

Karrieren gikk selvfølgelig fløyten, og sjikanen mot ham ble så sterk, at han valgte å ta sitt eget liv i 1998. Det var ille nok at ingen støttet ham, men det verste var dem som mente han hadde ført sine medspillere bak lyset i den hensikt å kunne beskue nakne menn.

2. Klubbene

Jeg kan aldri tro at dette er noe som blir diskutert på et spillermøte; selv ikke i Norge. Taushetens lov er like sterk som omertaen i sykkelsporten. En unnlatelsessynd er forståelig, verre blir når sentrale personer i og rundt en klubb aktivt fordømmer homofile på grunn av Bibelen. Prisen for det pinligste, går soleklart til Fløy ILs tidligere supporterklubb Rægestimen.

Supporterklubben hadde for inntil relativt kort tid siden profilerte ledere som etter min mening har meninger så far out at jeg sier som Martha Louise: «Jeg vil anbefale dere og sjekke jordingen». Teologien deres ligger et sted mellom – for å holde oss til fotballterminologien – litt til høyre for Per Kørner på den ene siden, og det glade vanvidd på den andre.

Jeg gir profesjonelt f… i om de tror jorda er 6000 år gammel, skapt på sju dager og at Obama er den nye Hitler. Jeg respekterer til og med troen deres hvis de aksepterer at jeg personlig har mer tro på tannfeen og påskeharen. Med et unntak: Hvis – og bare hvis – det går utover andre mennesker, skal de holde kjeft om sine meninger så lenge de har verv innen fotballen (Aller helst i det store og hele, men det er nok for mye forlangt).

Dette er et direkte sitat fra Rægestimens tidligere PR-sjef Richard Tørresens penn i et leserinnlegg fra i fjor som politisk redaktør Vidar Udjus i Fædrelandsvennen heldigvis nektet å trykke: «Bibelens tydelighet når det gjelder homofil praksis er det lite tvil om. At liberale tolker det på en annen måte, eller neglisjerer det som står skrevet, skjer fordi de ikke anerkjenner Bibelen fullt ut som Guds Ord. Judas 1:19 taler om disse: «Dette er de som skaper splid. De er rent menneskelige og har ikke Ånden.»

Så vidt jeg har forstått står Esekiel sentralt i begrunnelsen for disse forhistoriske meningene. Jeg regner med at hvis noen svarer på dette, blir jeg sikkert dynget ned med bibelsitater. La meg derfor – i preventiv hensikt – få lov til å briljere med mitt eget favorittsitat fra Esekiel (hvis vi skal være helt ærlige; det eneste bibelsitatet jeg kan (fordi, hvis vi skal være enda ærligere, er hentet fra filmen Pulp Fiction)).

Selv om Bibeltolkning ikke er min sterkeste side, vil jeg oppsummere innholdet slik: Ikke kødd med min homofile lagkamerat!

3. Norges Fotballforbund

Ser ikke problemet, gjør ingenting bortsett fra å stikke huet i sanden.

4. FIFA

Det hersker en allmenn oppfatning om at FIFA står bak alt som er ille med fotball. Det omdømmet er fullstendig korrekt og fortjent. Mange bøker kunne vært skrevet om temaet. Jeg får nøye meg med å vise til at de to neste VM-sluttspillene skal arrangeres i Russland og Qatar.

Russland vedtok for noen år siden en lov – som tolkes svært utvidende – mot alle former for homofil praksis. I tillegg gjorde det man det også straffbart om man «oppmuntret til homoseksuell adferd», i praksis å snakke om temaet eller i det offentlig rom vise handlinger som kunne tolkes som beslektet med homofili (for eksempel at to menn holder hverandre i hendene).

Tidligere nevnte Robbie Rogers frykter at han skal bli arrestert under VM. Svaret fra Aleksej Sorokin, VM-general, lyder om følger: «Loven er blitt laget for å bekjempe aktiv propaganda for homoseksualitet, ikke mot homoseksualitet i seg selv. Det er en stor forskjell. Ville du hatt et VM der nakne mennesker løper rundt og viser sin homoseksualitet?» (Sitat: Josimar 08/16)

Eksemplene fra dette innlegget taler for seg selv. Jeg tror man må vente lenge, altfor lenge, før fotballen står på like fot med resten av samfunnet i synet på homoseksualitet. Dessverre.

Hvis noen ønsker å støtte mine tanker om dette, eller ta til motmæle, er min mailadresse tallak@rossie.no