Hvorfor kaste bort verdifull kreativitet foran en PC dag ut og dag inn? Dessuten, et par prolapser i korsryggen ga tydelige signaler om hvor lite gunstig det er å være stillesittende store deler av dagen.
Jeg møtte yoga og crossfit omtrent samtidig. Ble sakte, men sikkert dratt inn i begge verdener. Crossfit som en lekeplass. Yoga som en utvidende livsstil. Det var ingen vei tilbake. Spesielt ikke etter første Yoga Teacher Training i Mexico. Så fulgte en reise til. Dedikasjonen økte. Det resonnerte med det indre.
Fulgte hjertet
Det lå noe der inne som skulle ut. Ikke bare ved å praktisere selv, men i tillegg gi noe videre. Være en slags kanal. Dele egen praksis. Tanken på dette gjorde (og gjør fremdeles) meg svært ydmyk. Hvem er jeg som vet at jeg har noe verdifullt å tilby andre? Ante ikke om det var rett, og om «mitt» var nok, men hjertet ba meg fortsette. Essensen i meg sa at dette skal du gjøre. Uansett.
1\. januar 2015 sto jeg på egne ben. Ingen «normal» jobb lenger. Satsing! Yogalærer på fulltid. Det får bære eller briste. Det er uansett verdt et forsøk. Jeg valgte å stole på magefølelsen. Kontorjobb med safe inntekt ga null motivasjon. Å yte noe så utrolig mye viktigere ga ALL motivasjon. Dedikert!
Hva handler egentlig yoga om?
For meg; Inspirasjon. In Spirit. Dukke under de overfladiske lagene, til essensen av både meg selv og alt rundt meg. Yoga er ikke bare meditasjon. Yoga er ikke bare å bli sterkere eller mykere. Jeg har ikke svaret for andre, men for meg er det som å komme «hjem». Ikke trenge så mye. Ikke måtte streve så mye.
Så mye i verden er forbundet med Frykt. For hva som er fremmed. For å ikke oppnå noe. For å ikke være god nok. Ikke strekke til. Konkurrere. Trekke andre ned for å nå frem selv. Uvitenhet.
Sakte
Fra å tidligere ofte falle i stress-modus, er det helt fantastisk å kunne «være» i slow motion. Tenke saktere. Puste saktere. Bevege meg med større bevissthet. Aktivere kjernemuskulatur. Aktivere store deler av kroppen samtidig, og vite hvor gi slipp. Spesielt i ansiktet og pusten, for å unngå anstrengelse. Dypere og mer uanstrengt pust har gjort underverker.
Det gjelder å kjenne på de små fysiske bevegelsene underveis, og samtidig øke tilstedeværelsen. Være med alt. All motions. Alle følelser, hva enn som måtte dukke opp. Motstand mot hva som skjer. Sinne. Glede. Være nysgjerrig. Hvorfor er dette tøft eller vanskelig. Kjenne på alle små underfundige følelser. Og bare være med det.
Jeg elsker å bygge opp kreative flytende bevegelser. Både for egen del og for studentene i mine timer. Kontrollerte bevegelser øker kroppsbevisstheten. Der og da i øyeblikket. De små detaljene teller. Ikke å komme fra A til Å, men å være med hele flyten! Hvordan kjennes det ut underveis? Og hvordan er sinnet? Det hele gir en dypere mening, når målet ikke KUN er å bli ferdig eller mestre en eller annen avansert stilling. Å kunne gi slipp på behovet for prestasjonen og bare være.
Det er ingen mål i verden som kan måle seg med følelsen av total tilstedeværelse og årvåkenhet i hva enn jeg gjør. Uansett hva det måtte være.
Følg meg gjerne på Instagram.