Nordisk mesterskap og norgescupfinalen
Jeg var nervøs flere dager i forveien før siste ritt i år, hvorfor er jeg ikke sikker på. Løypen i Drammen er i utgangspunktet lite bratt og jeg syklet mitt første utforritt der i 2014, så jeg kjente til løypa. Jeg hadde allerede vunnet norgescupen sammenlagt og kunne egentlig sykle så dårlig jeg bare ville… Men om det var den irriterende 4 plassen fra siste ritt i endurocupen, eller at dette var et mesterskap eller at jeg følte på presset om å fullføre utforsesongen med full pott, er jeg ikke sikker på. Nervøs var jeg i hvert fall.
Drammen cykleklubb var arrangør og hadde lagt om løypa litt, sånn at det var noen deler av den som var ukjent for meg, men jeg fikk syklet og lært linjene dagene før rittet. Og jeg syntes løypa var ganske kul. På lørdagen kom det fryktede regnværet, og forholdene endret seg fra tørt til vått og sleipt. Det regnet også en del natt til søndag, som var rittdag. Jeg liker ikke å sykle i regnvær, men håpet faktisk litt på glatte forhold. Jeg vet at vanskelige løyper og forhold er til fordel for meg. Jo skumlere, jo bedre.
Knall og fall i seedingen, men full klaff i finalen
Seeding er gjennomkjøring av løypa med tidtakning, tiden gir utgangspunkt for startrekkefølgen i finalen. Jeg gir alltid alt i seedingen, det er en bra måte å finpusse finalerunnet på. Jeg gjør ofte et par feil og kan rette det opp til finalen. Og det gjorde jeg i Drammen også. Med to ganske tidkrevende tryn endte jeg opp med desidert dårligst tid. Jeg hadde faktisk blåbær både på brillene og drakta etter det jeg velger å kalle på «bærtur» i seedingen.
I finalen derimot syklet jeg til mål uten uhell og med bare noen småpirkete feil, kom jeg inn på tiden 3,16. 50 sekunder raskere enn i seedingen. Så da var det bare å innta «hotseat» og vente på at de andre jentene skulle passere mål. Det er utrolig spennende å sitte der og vente og lure på om tiden min holder til gull eller ikke. Og det gjorde det denne gangen også. Og med god margin.
Dopingkontroll
Mens jeg satt i «hotseat» kom ei dame bort til meg og sa at du er kalt inn til doping-kontroll. Så da fikk jeg forklart at jeg måtte fylle ut et skjema og ta en urinprøve. Problemet mitt var at jeg hadde vært så nervøs og dermed vært på do cirka ti ganger før finalen. Så da jeg skulle ta denne prøven, klarte jeg det ikke. Men etter å ha drukket 1-2 liter vann og blitt fotfulgt i nesten to timer, var jeg klar for kontroll. Det er nemlig sånn at kontrolløren slipper deg ikke av syne før urinprøven er klar.
Jeg synes det er virkelig bra de tar sånne kontroller innimellom, det viser bare at vi driver med en seriøs idrett, der juks ikke er tillatt.
Senke skuldrene og lade opp til neste sesong
Dette har vært en ufattelig bra sesong, jeg har vunnet samtlige utforritt og kan kalle meg for både norgesmester, norgescupvinner og nordisk mester. Tror ikke det har gått helt opp for meg ennå…
Nå er ritt-sesongen over, og jeg må innrømme at det er litt godt. Full jobb, trening, drift av sykkelsatsing på Tveit skisenter og det å sykle konkurranse rundt i hele Norge i både utfor og enduro er krevende. Nå skal jeg bruke tiden fremover til å planlegge neste sesong litt bedre. Jeg skal trene mer bevisst gjennom vinteren og jeg skal ta meg en lang ferie med gode venner. Med ferie mener jeg ikke en tur til Syden for å slappe av, men en tur med ski eller sykkel i bagasjen. For det er da jeg kobler av og får ny energi og motivasjon til å drive på med dette. Men selv om det blir godt med en pause, gleder jeg meg allerede til neste sesong!
Takk for all støtte og hjelp Kristiansand cykleblubb, Øyvind Østvedt (som forøvrig tok bronse i masterklassen i helga), Jarand, Steffen og Rob på Cyklon, pappa for lån av bil og alle som har bidratt på Tveit, slik at vi nå får en egen treningsarena for ufor og enduro fremover.