Et drøyt år er gått siden jeg vant VM i grepsstyrke for første gang.

Lørdag 10. desember var det duket for en ny kamp om verdensmestertittelen. Konkurransen ble som i fjor arrangert av finske WHEA (World Heavy Events Association).

Foto: Jyrki Rantanen

Nytt for året var lokasjonen. I fjor ble VM holdt på et spahotell i Hämelinna, mens i år var det Finlands største kjøpesenter som sto for tur. Byen heter Lempällää, og befinner seg drøyt to timer nord for Helsinki. Fra Norge var det Thomas Larsen og jeg, og vi hadde begge hatt tilnærmet optimal oppkjøring. Thomas er fra Hisøya, som ligger omtrent 300 meter fra øya «mi», nemlig Tromøya.

Foto: Jyrki Rantanen

Thomas bor i Evje, så vi fikk bare tre økter sammen under forberedelsene til mesterskapet. Vi holdt hverandre oppdatert om hvilke øvelser og vekter vi hadde trent én gang i uka, og vi så fort at vi var jevne, men styrkene våre var i svært forskjellige øvelser. Om Thomas hadde valgt fem av sine favorittøvelser, hadde han valgt brede klypeløftøvelser og tunge (150kg+) énhåndsløft og knust meg i samtlige. Det samme hadde jeg gjort med ham om jeg fikk øvelser med fokus på tykke håndtak/stenger samt håndleddsøvelser.

Foto: Jyrki Rantanen

Det var sju beinharde øvelser vi skulle gjennom, og først ut var en av mine beste øvelser, nemlig markløft med 50mm tykk aksling. Her var det grei skuring for meg, og jeg vant øvelsen med 179kg. Thomas delte andreplassen med den enorme finnen Arto (198cm og 158kg) med 174kg. I dette klippet kan dere se at det var ganske mye mer i tanken på denne øvelsen.

Andre øvelse var Silver Bullet. Her er det knusestyrke og utholdenhet som er stikkordene. Det var mye snakk frem og tilbake med arrangøren om teknikken som skulle brukes, og det endte med at den vinkelen jeg pleier å holde armen i, ble forbudt. Jeg ble litt paff, da jeg vet at det er en fullt lovlig måte å utføre øvelsen på.

Selv den offisielle verdensrekorden i denne øvelsen ble satt med min teknikk. Mine beste resultater på trening har vært 45-48 sekunder, men her klarer jeg «bare» 26,9 sekunder. Det holdt heldigvis til seier i øvelsen, og gav meg enda et lite forsprang.

Det forspranget trengte jeg så absolutt, da det viste seg at neste øvelse skulle bli dårlig. Ironmind Hub var 3. øvelse, og igjen var det mye rar dømming på teknikken. Jeg måtte omstille meg helt, og løfte på en helt ny måte. Det endte med at beste løftet mitt ble på 29,8kg. Siste trening jeg hadde med denne øvelsen, dro jeg opp 34kg, så det var langt under pari. Jeg fikk 4. plass i øvelsen, men Thomas delte seieren med to andre på 32,5kg. Her er film av mitt beste løft.

Øvelse nummer 4 var Ironmind Little Big Horn. Denne øvelsen er et vertikalt løft med et kjegleformet håndtak. Det skal simulere enden av en ambolt. Her hadde jeg forhåpninger om ny pers. På VM i fjor løftet jeg 85 kg, og på trening for to uker siden var jeg oppe på 90,5kg. Denne øvelsen gikk over all forventning, og jeg delte seieren med Thomas på hele 95 kg! I videoen her kan du klart se begeistringen.

Femte øvelse var skikkelig brutal. En koffert på 200 kg skulle løftes og holdes så lenge som mulig…med ÉN hånd! Dette er en dårlig øvelse for meg, og jeg var glad for å klare ni sekunder fordelt på høyre og venstre arm, noe som gav meg 3. plass i øvelsen. Thomas fikk vise sin voldsomme styrke og utholdenhet, og klinket til med hele 23 sekunder og vant øvelsen lett.

Nest siste øvelse var heldigvis lettere for kroppen. En glatt vektskive på 70mm tykkelse og 63 kg skulle løftes og holdes lengst mulig. Her fikk jeg vist jernviljen min, og tok seieren med 54 sekunder.

Siste øvelse bød på mye action. Enhånds markløft med vanlig olympisk stang. Alle var helt utslitt, og vi begynte på 120kg som åpningsvekt. 10kg ble lagt på hver runde, og det føltes temmelig greit ut. Jeg har tidligere klart 170kg i denne øvelsen, men det var på trening og uten 6 øvelser før. 150kg gikk greit, 160kg var småtungt men greit. 170kg gikk også opp, og jeg var glad! Men etter løftet, kikket jeg ned på hånden min og fikk se at det blødde ut fra tommelneglen. Trykket fra fingrene som knuser tommelen inntil stanga var rett og slett for mye.

Tre andre løftet også denne vekten, og jeg trengte en delt 3.plass i øvelsen for å vinne totalt. Jeg måtte altså løfte hele 180kg med en ødelagt tommel for å ta seieren hjem.

Jeg bet tennene sammen, klemte til alt jeg hadde, og plutselig hørte jeg nedsignalet fra dommeren. Jeg hadde klart det! Thomas og jeg endte da opp med 15 poeng begge to, men siden jeg hadde to flere øvelseseiere enn ham, ble jeg kronet til vinner. Etter premieutdelingen og fotoshoot reiste vi tilbake til hotellet. Der ble det god mat og drikke til sent på kveld.

Noen videoer fra Thomas Larsen:

190 kg i enhåndsmarkløft:

200 kg hold: