Tidlig i 2016 siden kjente jeg at det var noe som ikke stemte. Jeg var mye svimmel og kjente på et skikkelig «trykk» i hodet. Jeg oppsøkte lege og fikk tatt MR-bilder som påviste en godartet hjernesvulst.
Det var en ganske stor svulst og i mars 2016 ble jeg operert. Under operasjonen ble det påvist et postoperativt hjerneinfarkt, noe som gjorde at min venstre side hadde nedsatt funksjon.
Måtte slutte i jobben
Nå måtte jeg lære å leve med mine utfordringer. Det tok et par år å komme seg etter inngrepet. Men alt ble ikke som før. Jeg måtte si fra meg min jobb som førskolelærer, en jobb jeg var enormt glad i og som jeg savner voldsomt.
Jeg hadde ikke kapasitet til å trene og de tre første årene etter operasjonen ble mye tilbrakt i sofaen. Så fikk jeg plass på rehabilitering ved Sunnås sykehus. Her var jeg i seks uker og fikk god hjelp til å lære å leve med mine utfordringer. Mange var i samme situasjon som meg. Jeg lærte også å trigge kroppen, som førte til at jeg klarte å gå korte turer.
Vel hjemme ble de korte turene imidlertid sjeldnere. Min sønn oppfordret meg til å begynne på et treningssenter. Han kjente godt til Bente L. Knudsen, som er personlig trener med god kunnskap om rehabilitering.
Begynte på treningssenter
Jeg tok kontakt med henne, og det var akkurat det jeg trengte. Med hennes kunnskap og trygghet har jeg tatt store steg siden nyttår. Jeg trener flere dager i uka, alt etter hva dagsformen tillater. Jeg har mange dårlige dager, men de gode gjør det så inderlig godt. Både fysisk og psykisk.
Treningen har gitt meg et nytt liv. Jeg har fått både stabilitet og styrke i kroppen. Jeg kjenner på glede og en enorm mestringsfølelse. Ikke rart det kom noen tårer etter første løpetime var unnagjort.
Underveis har jeg satt meg noen mål. Og det største målet mitt er å fungere bedre i hverdagen hjemme og på fritida. Legene har sagt at jeg fortsatt må leve med mine utfordringer. Men jeg har virkelig troen på at treningen skal gjøre meg enda sterkere.