For to år siden fylte jeg ut et skjema med pasientopplysninger i forbindelse med en operasjon av en fot. Jeg hadde lenge vært plaget med smerter i ankel, knær og hofter og hadde i tillegg hælsmerter. Med en operasjon var det i alle fall håp om at smertene i hæl og ankel kunne bli bedre. På skjemaet måtte jeg oppgi vekt og høyde, fordi jeg skulle i narkose.

Jeg husker jeg fikk sjokk da jeg veide meg, vekta viste 93 kilo. Jeg regnet ut en kroppsmasseindeks på over 34, som er på grensen til fedme klasse 2. Jeg hadde liten mulighet til å bevege meg særlig, da jeg hadde store smerter og var avhengig av krykker. Operasjonen ble ikke gjennomført før i mai 2019, og det var en lang periode med opptrening etterpå. Krykkene kunne ikke kastes før seint samme høst.

Langtidssykmeldt

Jeg så ikke for meg at jeg klarte jobben som sykepleier i pleien stort lenger. Jeg hadde vært sykmeldt i over et år, var på vei over i AAP, og arbeidslivet så egentlig ganske mørkt ut. Lykken var derfor stor da jeg kom inn på helsesykepleierstudiet fra høsten 2019, et deltidsstudium over to år. Og jeg var heldig og fikk en 100 prosent stilling som helsesykepleier samme høst, en jobb jeg kunne være i uten den store belastningen på kroppen.

Operasjonen ble vellykket, og jeg kunne bevege meg igjen. Jeg trivdes ikke med kroppen min, og visste at jeg hadde godt av å gå ned i vekt. Men jeg manglet motivasjon og vilje til å gjøre noe med det. Jeg fant alltid en unnskyldning til ikke å komme i gang.

På Rhodos i 2019. Foto: Privat

Jeg tok ikke ordentlig tak i vekta før høsten 2020. Jeg hadde likevel klart å gå fra 93 til 83 kilo på ett år. Fremdeles hadde jeg en kroppsmasseindeks som tilsa fedme. Mye av fettet var dessuten i mageområdet. Magefettet er som kjent mye farligere enn det fettet vi har andre steder på kroppen.

Vendepunktet

For meg ble vendepunktet 5. september 2020. Sønnen min skulle konfirmeres, og jeg måtte innse at bunaden ikke passet. Jeg fikk låne en flott kjole fra svigermor, men skulle jo helst ha gått i bunaden min på en så stor dag. Et skikkelig nederlag.

Konfirmasjon september 2020  Foto: Privat

Fra den dagen begynte jeg å spise sunnere. Først bestemte jeg meg for å slutte med sukker og kutte inntaket av hvitt mel. Jeg tok kontakt med et treningssenter i bygda, Ta Fatt på Hæstad. Jeg fikk satt opp et treningsprogram og fikk tips og råd om kosthold. Oppfølgingen jeg har fått fra Hilde Gro Hummervoll har vært utrolig viktig for meg. Jeg hadde ikke klart dette uten henne og treningsstudioet.

Ingen diett

Jeg følger ingen kur eller diett. Ingen quick fix med pulver eller piller. Jeg har tro på å ha gode kostholdsvaner fremfor å følge en diett over en periode for så å risikere å falle tilbake til gamle vaner igjen. Jeg teller ikke kalorier, men er likevel oppmerksom på omtrentlig kaloriinntak i løpet av en dag. Jeg har et kosthold jeg kan fortsette å ha i mange år framover.

Favorittfrokosten min er gresk yoghurt med store havregryn, gresskarfrø, solsikkefrø, tranebær og chiafrø. Til lunsj tar jeg gjerne havregrøt eller smoothie med frukt og bær, tilsatt havregryn og solsikkefrø. En typisk middag består av bønner, kylling, grønnsaker og grov pasta/grov ris. Til kvelds spiser jeg grovt knekkebrød med egg eller kyllingpålegg. Som mellommåltider spiser jeg frukt eller nøtter.

Foto: Privat

Har kuttet all brus

Jeg drikker mye vann. Har kuttet ut all brus, både sukkerholdig og lettbrus. Jeg kan ha en energidrikk et par ganger i måneden, uten sukker selvsagt. Før var jeg avhengig av å ha noe godt til kaffen. Nå tar jeg litt sukkerfri sjokolade istedenfor. Potetgullet er byttet ut med litt nøtter eller popkorn. Og «litt» er det magiske ordet. Porsjonene og mengdene er blitt mindre. Jeg har fått evnen til å kose meg mer med mindre.

Jeg har en smartvekt hjemme, som kobles mot en app som heter Mi Fit. Der kan jeg følge med på grafer som viser vekt, vanninnhold i kroppen, fettprosent, muskelmasse, beinmasse og innvendig fett. Målingene er neppe 100 prosent nøyaktig, men det har vært veldig inspirerende å se tallene bevege seg i riktig retning. Jeg er også avhengig av musikk på ørene, med ulike spillelister til ulike aktiviteter. Hadde heller ikke klart meg uten klokka mi, som registrerer aktivitet og puls.

365 Challenge

I januar i år ble jeg med på 365 Challenge, der utfordringen er at man trener hver dag i ett år. Som det står på hjemmesiden; «Utfordringen er dørstokkmila, målet er treningsmotivasjon og belønningen er mestring og bedre form». Jeg kan skrive under på alt dette. Jeg er aktiv i gruppa på Facebook, og blir hver dag inspirert og motivert av andre i gruppa. Jeg hadde nok ikke vært der jeg er i dag om det ikke hadde vært for den gjengen. Jeg tror på det å ha støttespillere og kunne ha noen å både skryte og klage til. For det er jo selvsagt dager da man heller har lyst til å bare sitte i sofaen. Men gruppa gjør at jeg kommer meg opp av sofaen, hver dag. Og jeg har hittil aldri angret på en treningsøkt.

Jeg trener altså hver dag. Er på treningssenteret fire-fem dager i uka (det er åpent etter avtale i disse koronatider), og kjører da kardio og styrke. De gangene jeg ikke er på senteret, jogger jeg eller går en rask tur med hunden. Målet de dagene er minst 10. 000 skritt. Jeg er blitt avhengig av treningen. Det tar tid, men jeg bruker av tiden jeg ellers ville ha brukt i sofaen foran tv-n. Og det er det verdt!

27 kilo lettere

En studie har vist at det tar i gjennomsnitt 66 dager å danne en vane og få den til å vare. Nå har jeg trent hver dag i 80 dager. Treningen er blitt en vane, men jeg er klar over at det er nå kampen begynner. Kroppen vil alltid tilbake til utgangspunktet. Varig vektnedgang er en livsstilsendring.

Jeg sitter og ser på bilder. Før og nå. I skrivende stund viser vekta 66 kilo. Et mål jeg satte meg i september i fjor. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle nå målet mitt så raskt. Det har vært enklere enn ventet. Jeg har fått mer energi og mer livsglede. Hvorfor har jeg ikke tatt tak tidligere?

Det eneste «negative» med livsstilsendringen er alle klærne som ikke passer lengre. Det er fremdeles uvant å gå i butikken og se på klær i størrelse S/M. For ikke lenge siden var det XL/XXL jeg gikk med.

Har du planer om endret livsstil og å gå ned i vekt? Kan jeg, kan du!

Og forresten: Til høsten skal tantebarnet mitt konfirmeres. Og bunaden passer allerede!

Foto: Privat