UTØVERBLOGG: Jeg er noen måneder inne i mitt første år som profesjonell volleyballspiller i Bundesliga i Tyskland. Laget jeg spiller for heter 1. VC Wiesbaden og har ligget jevnt midt på tabellen de siste årene. I år har vi hatt en litt tøff start på sesongen og ligger nå på niendeplass av 11 lag. Wiesbaden er en klubb som er kjent for å ha en god struktur og har sendt gode spillere til de beste klubbene i Tyskland og også andre land i Europa.

Bundesliga regnes for å være en av de beste seriene i Europa på kvinnesiden. Det er et jevnt nivå på de fleste lagene og høy konkurranse om å kvalifisere seg til sluttspillet. Mitt mål denne sesongen er å utvikle meg som spiller og lære masse. Dette er en kul erfaring og jeg er innstilt på å jobbe hardt denne sesongen. Jeg er veldig glad for at jeg endte opp her i Wiesbaden. Det er en fin by og lett å fly hjem til Kristiansand, med Frankfurt flyplass kun 25 minutter unna. Jeg bor sentralt til både hall og sentrum.

To daglige økter

Trenerteamet er flinke og jeg liker godt hvordan treningene er lagt opp. Hverdagen består av to treningsøkter, og det varierer mellom styrketreninger og balltreninger. Vi starter alltid dagen med en kortere økt der intensiteten er redusert. Her er fokuset som regel på teknikk (balløkter) og å terpe på små detaljer i mindre grupper.

Jeg har en toårskontrakt med 1. VC Wiesbaden. Foto: Gregor Biskup

Tre ganger i uka kjører vi styrketrening med eget inviduellt program laget av vår fysisk trener. Dette programmet vil selvfølgelig forandre seg avhengig av hvilken periode vi er i (preseason, season, aktiv restitusjon). På kveldene har vi 2,5 timer med balltrening, der fokuset er spillsituasjoner og kampforberedelser. Nivået på treningen er betraktelig høyere her enn i Norge, og spillestilen er også annerledes. Her går det mye raskere og du møter alltid en stor blokk i angrep.

Har lært masse

I eliteserien i Norge er det stor forskjell fra de beste lagene på topp til bunnlagene. I Bundesliga er det jevnt nivå på alle lagene og alle spillere får betalt. Det er så klart forskjell mellom de beste lagene og de nederst på tabellen, men kampene er alltid jevne. Trenerne forventer også mye mer, ettersom du er betalt for å gjøre dette. Alt er lagt opp til at du skal prestere så bra som mulig. Jeg føler at jeg har utviklet meg som spiller, og lærer sykt mye hver dag. Jeg har også fått vise det i flere av kampene.

Jeg har fått stadig mer tillit av trenerteamet og har nå jobbet meg opp i førstesekseren og har startet våre tre siste matcher. Men det er hard kamp om plassene, så alt avhenger av prestasjon på treningene og i kampene. Har du en dårlig uke eller en dårlig kamp, sendes du rett ut på benken. Det er også gøy å vite at alt er mulig, og at man går til kamp med like gode muligheter til å vinne som de andre.

Jeg spiller diagonal på laget og elsker å smashe inn poeng. På de tre siste kampene har jeg snittet på rundt 16 poeng. Foto: Gregor Biskup

Godt samhold

Det jeg også merker er at lagfølelsen er helt spesiell her. Vi jobber hardt sammen hver dag for samme mål, og vi er alle der for hverandre. De fleste er langt borte fra familie og venner, og ofrer veldig mye for volleyballen. Men det er også dette som gjør at vi kommer tett innpå hverandre og blir veldig godt kjent. Vi fungere bra sammen selv om vi har en aldersforskjell på sju år fra den yngste (som er meg) til den eldste, som er 27 år.

Her er jeg som nummer to bak fra venstre, sammen med mine lagvenninner Selma Hetmann, Nathalie Lemmens, Frauke Neuhaus, Klára Vyklická, Lisa Stock, Shannon Dugan, Lena Vedder, Nynke Oud, Julia Wenzel, Lauren Plum og Tanja Großer. Foto: Gregor Biskup

I begynnelsen av sesongen hadde vi noen utfordringer med kommunikasjonen med tanke på at vi hadde spillere fra seks forskjellige land: Tyskland, Norge, Nederland, USA, Belgia og Tsjekkia. Noen var litt bedre i engelsk enn andre, men vi har heldigvis funnet en god måte på å kommunisere med hverandre. Alle utenlandske spillerne får tilbud om tyskkurs én gang i uka. Her lærer vi de grunnleggende tingene som vi kan ha godt utbytte av. Jeg forstår det meste av tysk nå ettersom jeg også hadde tysk på skolen. Jeg må innrømme det at det er ganske krevende å skulle tenke på flere ulike språk på en gang. Men jeg prøver å bruke tysken mer og mer og får god hjelp av de tyske jentene på laget.

Kjempestemning

Det som kanskje er den største forskjellen fra Norge og Tyskland er volleyballinteressen. Her er volleyball en av de største idrettene i landet, og folk bidrar på kampene og viser stor interesse for laget. Vi har fans som kjører Tyskland rundt for å støtte oss på kamp. Generelt i Wiesbaden er det en veldig stor interesse for volleyballen og vi er også med på mange av arrangementene til byen, alt fra moteshow til vinfest for å vise oss fram og skrive autografer.

Foto: Gregor Biskup

På kampene er det 1500-2500 tilskuere som stiller opp med både trommer og instrumenter. Det er en helt sykt bra atmosfære i hallen når det er kamp og tv, kommentatorer og sponsorer stiller opp. Det er virkelig en stor opplevelse å spille profesjonell volleyball i Tyskland. Jeg håper jeg kan utvikle meg bra denne sesongen, og hjelpe det norske landslaget til å oppnå vårt mål om EM-plass. Vi spiller EM-kvalik høsten 2020.

Det er tre andre norske jenter som spiller i Bundesliga nå, og så mange fra Norge har det aldri vært samtidig i denne ligaen før. Ragni Steen Knutsen og Oda Løva Steinsvåg spiller for FTSV Straubing, som ligger på femteplass på tabellen nå. Åmli-jenta Emilie Olimstad (18) og hennes lag Ladies in Black Aachen er helt oppe på andreplass. Vi tapte den første seriekampen vår mot dem, og satser på revansj i februar.