For snaue fire år siden begynte jeg å trene løping, etter et veddemål med faren til min ekskjæreste om å komme først opp til Skåla (et bakkeløp i Sogn og Fjordane). I opptreningen til duellen deltok jeg på mitt første terrengkaruselløp, og jeg ble umiddelbart bitt av basillen. Jeg kjente konkurranseinstinktet mitt kicke inn for første gang siden jeg lekte at jeg var Bjørn Dæhli på treskiene på jordet utenfor barndomshjemmet på Mosby i 94.
Like etter målgang satte jeg meg et mål: «En gang skal jeg vinne Terrengkarusellen!» Jeg hadde innsett at Terrengkarusellen ble min konkurransearena, jeg hadde nok selvinnsikt til å kunne forstå at å satse på en karrière som aktiv idrettsutøver var jeg ti år for sent ute til.
Jeg fikk smertelig erfare at det var lettere sagt en gjort.
De to neste årene trente jeg stort sett på egenhånd, alle øktene ble på høy intensitet og samme distanse hver gang. Jeg har hørt i ettertid at det er dette ekspertene kaller «lapskaustrening».
Jeg forbedret meg en god del, men følte etter hvert at jeg ikke klarte å utvikle meg videre. Jeg stabiliserte meg på cirka topp ti-plasseringer i karusellen, og når de aller beste ikke stilte til start, kunne jeg være heldig å bli topp fem.
Viljen var absolutt tilstede, men jeg manglet kompetanse og et godt treningsmiljø.
For omtrent ett år siden, da Kristiansand Løpeklubb ble stiftet, tok jeg en prat med hovedtrener der, Finn Kollstad. Jeg sa jeg kunne hjelpe til med noen oppgaver i klubben, hvis han kunne hjelpe meg å vinne Terrengkarusellen. Da svarte han: «Det kan jeg hjelpe deg med, men treningen må du gjøre selv!»
Han kunne ikke sagt det klarere, han treffer (dessverre for mange av oss) spikeren på hodet. Den eneste sikre veien til å bli god, er å trene mye. Den som løper mest blir best, den som løper nest mest, blir nest best osv…
Jeg satte meg tre hårete mål for 2014:
1. Seier i et karusell-løp.
2. Løpe 10 km under 35 min (forrige pers var 37.12)
3. Topp 10 på Svalandsgubben.
Finn mente jeg burde trene hver dag, og periodisere treningen, og tydelig skille mellom harde og rolige økter. Kvalitetsøktene (de harde øktene) hadde jeg sammen med løpeklubben mandager og torsdager. Å trene hardt alene kontra å trene hardt i sammen med andre, er som natt og dag. Øktene blir morsomme, i stedet for grusomme.
Vi kjører en del forskjellige intervaller, alt fra 30 stk 45 sekunders drag til 2 x 11 minutters drag. Dette for å kunne tilegne seg både hurtighet og høyere kapasitet.
I tillegg supplerte jeg med rolige økter, jeg passet på at jeg ikke gikk særlig over sone 1 (joggepuls), og gikk også en del rulleski for å kunne avlaste bena, men samtidig få viktig kondisjonstrening.
Det tok ikke lange tiden før det ga resultater, og jeg merket tydelig fremgang. Allerede i mai måned klarte jeg mitt første mål, 10 km på 34.30. Jeg forbedret rekorden ytterligere til 33.44 senere på høsten.
I juni klarte jeg mitt viktigste mål, seier i Terrengkarusellen. Ekstra gøy var det at jeg løp mot gutter som jeg tidligere bare kunne drømme om å slå. Seieren smakte fantastisk, et tre år gammelt mål ble innfridd.
Målet på Svalandsgubben klarte jeg også med et nødskrik, med en 10.plass.
Jeg er ikke det minste i tvil om at fellestreningen med løpeklubben skal ha mye av æren for at jeg nådde målene mine. Når du har en fast arena hvor du treffer hyggelig mennesker, de beste løperne i byen, men også folk som fortsatt er på nybegynnerstadiet. Terskelen for å være med er lav, ingen er for gode, ingen for dårlige. Det er en styrke for klubben, det skaper miljø og inspirasjon. Og man gleder seg til alle fellestreningene, selv om man vet at det til tider blir vondt.
En helt klar bonus er at jeg også har fått mange nye gode venner via klubben, som jeg neppe hadde møtt ellers, og det er ubetalelig. I tillegg mange gode sosiale arrangementer, tur til Oslo med Holmenkollstafetten, Oslo Maraton m.m.
Jeg er skrudd sammen slik at når jeg har nådd et mål, må jeg sette et nytt mål. Og med god hjelp av en løs kjeft, og mangel på bakkekontakt, har jeg for 2015 inngått nye veddemål:
10 km på 31.59 (NM-krav), og 800 m på 1.59.
Kommer jeg til å klare det? Det gjenstår å se, jeg finner det i hvert fall ikke ut om jeg ikke forsøker.
God trening og hjertelig velkommen på fellestreningene med løpeklubben.