En stund etter at jeg hadde sluttet å gå på det tradisjonelle treningssenteret hvor rekker av ergometersykler og apparater sto klare til individuelt bruk, oppdaget jeg et litt annerledes treningsopplegg. Konseptet hos nystartede Solskinn og Latter bød på treningsfellesskap med topp instruktører. Det var styrke- og balansetrening, ulike former for yoga, pilates og kondisjonstrening – alt i relativt små grupper og alt uten apparater og nesten uten utstyr. Det ble som å ha personlig trener innen de forskjellige treningstypene.
Jeg deltok på mange av de ukentlige formiddagstreningene sammen med andre pensjonister som hadde dagen fri og snart var jeg blitt en del av et hyggelig og sosialt fellesskap med sunn, fysisk trening som base.
Yoga for alle
Jeg skulle ha begynt med yoga da The Beatles slo inn på den veien. Ikke ante jeg den gang at det var så spennende, utfordrende og velgjørende – men nå vet jeg det! Etter å ha stønnet meg gjennom de første yogatimene, hvor tilsynelatende enkle stillinger viste seg å være ganske så krevende, begynte jeg å kjenne de gode virkningene.
Ikke for det; selv etter ganske lang erfaring med yoga for nybegynnere, yoga for stive (!) og rolig pusteyoga, er jeg overbevist om at jeg ville nådd langt i et NM i grimaser. Men så godt som det gjør! De erfarne og dyktige instruktørene presenterer mange av de samme øvelsene for atskillig yngre deltakere på kveldstid – så litt stolt er jeg jo, hver gang jeg klarer å komme inn i en ekstra krevende stilling. Kjernemuskulaturen får virkelig styrket seg.
Styrke og balanse
Å trene opp styrke i hele kroppen er helt klart noe man kan gjøre langt opp i alder. Det har jeg erfart. Skiturene fra hytta, både en- og tomilsturene, går virkelig så mye lettere etter at jeg begynte å trene. Dessuten er jeg overbevist om at de astmaslitne lungene mine har det bedre og gjør en bedre jobb nå enn på lenge – takket være treningen – og skiturene: det ene følger jo på et vis det andre.
Visst kunne mange av øvelsene, som knebøy, situps, pushups og så videre, vært utført i enerom hjemme. Men de fleste som tenker sånn ender som regel opp med å sluntre unna, det har jeg selv gjort. Det er fint å ha den lille dytten det er å delta i ei gruppe. Dessuten er det sosiale en veldig viktig faktor. Kanskje enda viktigere for oss som har lagt det fellesskapet som arbeidslivet gir bak oss.
Det sosiale
Etter hvert har dette treningssenteret begynt å spille en stadig viktigere og hyggeligere del av hverdagen. De daglige øktene som er så ulike og varierte er basisvirksomheten. Selv under konsentrert trening i lokalene på bryggekanten får man med seg det som skjer utenfor uten å bli avsporet: fiskebåtene som leverer morgenens fangst til fiskebrygga og drar ut igjen, en gjeng fra kajakklubben som padler forbi, båt- og badelivet om sommeren – og enkelte tøffe isbadere om vinteren!
Det arrangeres også temakvelder, som blant annet vinsmaking og foredrag. En stor suksess var for eksempel Thanksgiving-kvelden med kalkun og alt som hører med. Amerikanske Colleen Delane Skibsrud, som står bak dette treningssenteret, er et oppkomme av ideer og en sprudlende entusiastisk person man bare blir glad i. Både treningsoppleggene, de sosiale arrangementene og egentlig hele pakka: jeg kaller det folkehelse alt sammen!