Arendalitten Linn-Iren Raniszewski (35) trener med sandsekk, mens minstejenta Mila (3) heier henne fram mens hun selv «trener» med sand i sin sekk. Arendalitten Linn-Iren Raniszewski (35) trener med sandsekk, mens minstejenta Mila (3) heier henne fram mens hun selv «trener» med sand i sin sekk. Foto: Privat

Trener til Norges sterkeste med hjelp fra barna

Etter at jeg var blitt mamma for første gang som 23-åring, startet jeg med å løfte vekter. Nå har jeg tre barn som motiverer meg til å trene mot konkurransen Norges sterkeste.

UTØVERBLOGG: Helt fra jeg var liten har jeg alltid vært litt «guttejente» med masse energi og lopper i blodet.

Jeg trente håndball i ti år og i en periode ballett. Jeg har alltid likt å løfte tunge ting. I lang tid fra jeg var seks år gammel drømte jeg om å være en slåsskjempe, mens mine venninner drømte om å bli prinsesse. Det var ikke passende for ei jente, så det ble med drømmen.

Etter at jeg var blitt mamma for første gang som 23-åring startet jeg med å løfte vekter. Etter fødsel nummer to begynte jeg å trene med lillebroren min, André Raniszewski, som da trente aktivt og stilte i styrkeløft.

Det viktigste for meg er at jeg trener noe barna kan bli med på. Helt fra første dag har jeg hatt med meg barna på styrketrening, crossfit og nå strongwoman. Minstejenta Mila på tre år har vært med på alle mine treningsøkter fra hun var tre dager gammel og vi er blitt et team. Hun har fått trening inn med morsmelka og vi har hatt mange ammestunder på gymmet. Hun har sittet i bæresele mens jeg har gått yoke.

Video: Her løfter jeg 110 kilo i strongwoman-øvelsen yoke, mens Mila (da fire måneder) følger med fra bæreselen.

Kampsport og strongwoman

Min kusine Helena Boye drev da Arendal CrossFit med et team og etter en prøvetime der var jeg hekta på crossfit. Etter noen år med den idretten hadde jeg mye vondt i skuldrene, som gjorde at byttet over til et vanlig gym. Jeg begynte også å trene kampsporten krav maga i Arendal i 2015. Miljøet der var noe jeg følte meg hjemme i og det er vel fortsatt det gøyeste jeg trener når ikke det er covid-restriksjoner.

Gravid med mitt tredje barn fortsatte jeg å trene hele svangerskapet med godkjennelse fra lege. Ti dager «på overtid» trente jeg fortsatt markløft.

Fra konkurransen Oppløft, der jeg ble nummer sju av 16 deltakere. Foto: Geir Wilsgård

I september i fjor, etter jeg hadde vært tilskuer på Norges sterkeste, fikk jeg veldig lyst til å prøve meg som strongwoman. Min kjæreste Kai Kendrick, som kom på 3. plass i vektklasse -90 kilo, dro meg med til Valhalla i Tvedestrand på de faste søndagstreningene der. Det er også han som har lært meg det meste av øvelser og verdens beste dekkflipp-teknikk.

Her flipper jeg et dekk på 280 kilo. Foto: Privat

Jeg likte følelsen av å prøve å løfte noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle klare. Yoke, dekk og sandbags ble fort mine favorittøvelser. Da jeg startet, klarte jeg ikke løfte 100 kilo-sekken og nå løper jeg 60 meter med den og har hatt sju repetisjoner med 80 kilo-sekken i løpet av ett minutt. Jeg har hatt 28 flipp på 200 kilo-dekketog seks flipp på 280 kilo-dekket. Jeg har ikke prøvd meg på maks-løft i alt, fordi jeg har vært opptatt av å ha riktig teknikk med tanke på skadeforebygging.

Adrenalinkick

Konkurransen Oppløft som Cecilie Lauvstad-Wormdahl og Borgeskogen treningssenter nylig arrangerte var en spontan konkurranse jeg deltok i. Arendalitten Kikki Berli Johnsen, som er godt kjent i miljøet, ga meg noen støttende ord om det å tørre å stille og at det er ok å komme på sisteplass også. Så da heiv jeg meg ut i det, selv om jeg var veldig nervøs og hadde lite tro på meg selv.

Jeg måtte ut av komfortsonen min og tørre. Det er jeg glad for at jeg gjorde, for det ble en 7. plass på meg av 16 deltagere i åpen klasse. Dette har gitt mersmak og jeg er imponert over hvor støttende og rause alle de andre jentene som deltok var. Det var slett og slett veldig moro og et skikkelig adrenalinkick.

Nok en øvelse fra konkurransen Oppløft. Foto: Cecilie Lauvstad-Wormdahl

Nå har jeg fått en veldig dyktig coach i Egil Berli Johnsen inn mot Norges sterkeste, som jeg har planer om å delta på i september. Ronald Sørensen, som også er en del av teamet, står for kostholdet mitt.

Det er moro å ha med barna på treningene. Foto: Privat

I Vallhalla er Mila med hver søndag og alle som trener der er veldig flinke til å ta hensyn og hjelpe til. Hun har fått sin egen treningsbag med leker og tegnesaker i og vi sørger for å gjøre noen øvelser hun kan bli med på. Denne sporten liker jeg ekstra godt fordi familie og barn alltid har kommet først hos meg, og alle legger så godt til rette for at barn kan være med.