UTØVERBLOGG: Jeg er både svært overrasket over og stolt av denne medaljen, for jeg vet hvor langt unna jeg var en slik prestasjon for noen år siden. Lokalsporten har sendt meg noen spørsmål som du skal få svar på her!
Hvor lenge har du drevet med idrett/styrketrening/strongwoman?
Jeg har drevet med og konkurrert i friidrett fra tidlig på barneskolen til jeg begynte på videregående. Trente så kickboksing et par år, før jeg virkelig fant min store lidenskap i livet – styrketrening. I slutten av 2015 ble jeg introdusert for sporten strongwoman og skjønte umiddelbart at dette virkelig var sporten for meg!
I 2016 pådro jeg meg en nerveskade i nakke/skulder under en håndbak-kamp som satte en real stopper for den påbegynte strongwomantreningen. Etter måneder med utallige undersøkelser og konsultasjoner ble jeg til slutt sendt på MR for mistanke om nakkeprolaps og det var her de til slutt fant ut at jeg hadde fått en skade på nervene. Nevrologen på sykehuset fortalte meg at ved en slik nerveskade tar det ett år før nervene er grodd. Det var et år med konstant sterke smerter, som hindret meg i å trene noe særlig annet enn underkropp – så strongmankonkurransene uteble.
I dette tidsrommet startet jeg også i ny jobb i dagligvarebutikk som kassemedarbeider, ved siden av å være instruktør på treningssentrene Nordic Power Zone i Lyngdal og Shapes Lindesnes på Vigeland. En slik type jobb med flere timer konstante ensformige bevegelser gjør kroppen særlig utsatt for belastningsskader/senebetennelser, noe også jeg fikk erfare. Jeg endte opp med å pådra meg senebetennelse i begge håndleddene, albuene og skuldrene – noe som skulle vise seg å vedvare. Dette la selvfølgelig også en betydelig demper på treningen og jeg så svært mørkt på om jeg noen gang kunne konkurrere i strongman igjen.
Etter rundt tre år nesten helt uten strongwoman-trening og stort sett kun trening med relativt lette vekter og begrenset øvelsesutvalg grunnet de jobbrelaterte plagene/smertene, fikk jeg før jul et jobbtilbud jeg aldri hadde drømt om. Jeg fikk et spørsmål om jeg var interessert i å være med å drive treningssenteret Shapes Lindesnes, hvor jeg har vært delaktig fra det startet opp i 2015. Etter endt oppsigelsestid i dagligvarebutikken startet jeg for fullt som treningssenterleder og ble mer eller mindre umiddelbart «skadefri» og kvitt smertene.
Jeg kan nå omsider trene med tyngre vekter og utføre stort sett hva jeg vil av øvelser – uten smerter, noe som føles helt ubeskrivelig! Etter å ha gått med slike smerter i flere år og vært i en posisjon hvor jeg ikke har kunnet leve ut min store treningslidenskap i den grad jeg ønsker, kjenner jeg selvfølgelig på et snev av frykt for å havne i en situasjon hvor eventuelle skader nok en gang frarøver meg denne muligheten. Dette er likevel et scenario jeg ikke har mulighet til å forutse og jeg velger å ikke legge la denne frykten stoppe meg fra å kjempe for en plass på resultatlistene i diverse strongman-konkurranser framover.
Jeg har telt ned til den dagen jeg forhåpentligvis kunne gjøre et comeback i strongman-sporten og det å få muligheten til å gjøre dette i selveste ”Norges Sterkeste mann og kvinne 2020” på Fefor føltes helt ubeskrivelig!
Har du konkurrert noe tidligere?
Når det gjelder strongwoman, har jeg deltatt i noen få NM i enkeltøvelser i Valhalla (Tvedestrand), hvor jeg faktisk satte norgesrekord i øvelsen ”enfingerløft” (løfte mest mulig vekt med én finger) i min vektklasse. Sist jeg konkurrerte i strongwoman var i 2016, men jeg deltok i NM i grep på Kick i Arendal i januar i år.
Når meldte du deg på Norges sterkeste og hvorfor?
Jeg fikk spørsmålet «skal du delta på Norges sterkeste i år?» en måned før konkurransen, og på det tidspunktet hadde jeg ikke vært inne og sett på øvelsene engang. Jeg så gjennom øvelsene og begynte å leke litt med tanken, uvitende om hvordan jeg i det hele tatt lå an hva vektene angår. Dagen etterpå testet jeg maks-styrken i styrkeøvelsene og stilte meg på badevekta for å se hvor jeg lå an med tanke på vektklassene i konkurransen.
Jeg fikk tilbud om å bli med til Borgeskogen treningssenter i Stokke dagen etter for å sjekke ut resten av øvelsene, noe jeg takket ja til. Jeg var i overkant skeptisk til at det skulle gå og trene meg opp til å prestere tålig i øvelsene og samtidig kutte rundt to kilo for å klare å veie inn på under 64 kg på kun en måned, men jeg bestemte meg den dagen for å gjøre et realt forsøk og satt meg et mål om å gjøre mitt comeback på denne konkurransen.
Hvordan gikk de fem NM-øvelsene for deg?
Fredag 4. september. Øvelse 1: Vikingpress for reps – ca. 50 kg – 60 sec time limit. Jeg hadde kun prøvd øvelsen en gang i forkant av konkurransen, men ikke den typen vikingpress vi skulle anvende i konkurransen, så var svært usikker på hvordan jeg lå an styrkemessig. Jeg hadde tatt 50 kg i vanlig pushpress med stang på trening flere ganger, så i teorien burde jeg da ha klart noen repetisjoner i vikingpressen, men kroppen var rimelig utkjørt etter mye stress, lite søvn og vektkutt før innveiing kvelden før, så det endte med null repetisjoner i denne første øvelsen.
Lørdag. Øvelse 2: Markløft 4 reps på 120 kg + 2 Sandbag Loadinger (45 kg og 60 kg) – 90 sec time limit. Første øvelse lørdag gikk derimot bedre enn forventet. Her skulle vi først gjennomføre fire repetisjoner på 120 kg i markløft, for deretter å bære to sandsekker på 45 kg og 60 kg 10 meter og løfte de opp på et loadingbord på raskest mulig tid. Her kom jeg på en 2. plass, fem sekunder bak vinneren.
Video: Markløft + sandbags
Øvelse 3: Throwing bags over bar – 4 meter – 60 sec time limit. Neste øvelse var «bags over bar» hvor vi skulle kaste fem sekker på 7 kg, 9 kg, 11 kg, 13 kg og 15 kg over en stang på fire meter. Denne øvelsen hadde jeg kun prøvd en gang i forkant av konkurransen, noe teknikken på kastene også bar preg av. Når jeg ser på filmopptak av øvelsen i etterkant, ser jeg at jeg hadde høyden på kastene inne, så hvis jeg hadde stått litt nærmere, hadde nok muligens andreplassen vært innen rekkevidde i øvelsen.
Øvelse 4: Power Stairs – 3 vekter – 12 trinn – 60 sec time limit. Lørdagens siste øvelse var «power stairs». Her skulle vi løfte tre lodd på 70 kg, 90 kg og 120 kg opp fire trinn hver, på raskest mulig tid. Vi hadde 60 sekunder på å gjennomføre alle 12 trinnene. Jeg hadde aldri prøvd power stairs før på selve konkurransen og denne øvelsen kommer nok til å hjemsøke meg for alltid, da jeg var knappe to sekunder fra å klare det siste trinnet, noe som hadde sikret andreplassen i øvelsen framfor en delt andreplass. Jeg misforsto reglene litt og trodde vi måtte stoppe og gi signal på toppen på hvert lodd, så tapte her de avgjørende sekundene. Jeg vet at jeg kunne kjempet om førsteplassen i øvelsen med litt trening i forkant.
Video: Power stairs
Søndag. Øvelse 5: Hercules’ hold for maks tid. Konkurransens siste øvelse tester grepsstyrke, viljestyrke og smerteterskel. Her skal man holde to tømmerstokker (festet til håndtak med kjetting) som drar deg til hver side så lenge man klarer. Jeg visste at så lenge jeg ikke mistet balansen, kunne jeg gjøre det svært godt i denne øvelsen, da jeg er god til å presse meg gjennom smerte og er i overkant sta og seig, men at jeg skulle stikke av med seier i øvelsen og holde hele 15 sekunder lenger enn andreplassen var over all forventning.
Video: Hercules’ hold
Hvilke følelser og opplevelser sitter du igjen med etter denne debuten?
Jeg sitter igjen med utrolig mange gode følelser og opplevelser etter denne konkurransen. Utøverne i strongman-/strongwoman-sporten tror jeg må være blant de mest inkluderende og støttende utøverne som finnes! Måten alle heier hverandre fram på, selv konkurrenter, tror jeg ikke man ser i samme grad på andre idrettsarenaer. Atmosfæren under hele konkurransen var helt fantastisk – noe hver enkelt uttøver, arrangører, crew og ansatte på Fefor Høyfjellshotell bidro til.
Jeg sitter også igjen med en høy grad av mestringsfølelse. Denne mestringsfølelsen er delvis et resultat av egne prestasjoner i enkelte av øvelsene og det faktum at jeg endte opp med et sølv i en konkurranse hvor jeg i utgangspunktet ikke hadde drømt om en pallplassering engang, men også et resultat av den viljestyrken jeg beviste for meg selv at jeg besitter i forkant av innveiingen.
Jeg lå rundt to kilo over konkurransevekten dagen før innveiingen (som et resultat av mye stress og minimalt med søvn den siste uka), så for å klare innveiingen på torsdag kveld fastet jeg i 30 timer fram til jeg skulle på vekten. Vekten viste da 64,6 kg og jeg måtte ned 600 gram til i løpet av kvelden før jeg kunne få i meg mat. Kroppen var helt utkjørt, men jeg bet tennene sammen og presset meg gjennom flere runder i badstue ikledd to lag tøy og dunjakke, etterfulgt av noen runder hvor jeg vekslet mellom kald dusj og situps i badstue for å svette ut maksimalt med vann.
Rundt to timer seinere veide jeg inn på 63,7 kg og klarte dermed innveiingen med margin. Disse 32 timene uten mat og vannkuttingen før innveiingen er noe av det tøffeste jeg har gjort, så at jeg klarte å gjennomføre det, er nesten den største prestasjonen denne helgen for min del. Jeg hadde ikke forventet noen pallplassering på forhånd, så at jeg til slutt endte opp med et sølv var et utfall jeg aldri hadde sett for meg!
Hva er dine ambisjoner videre?
Nå som kroppen endelig tillater det, ser jeg uendelig fram til å komme i gang med strongwoman-trening igjen og er så utrolig klar for å endelig kunne konkurrere igjen framover! Første konkurransen blir nok NM i enkeltøvelser i Valhall nå før jul, så mine ambisjoner er i første omgang å prestere etter beste evne her. Hvis jeg ser litt lenger fram i tid, har jeg ambisjoner om å gi konkurrentene mine ytterligere konkurranse i Norges sterkeste mann og kvinne 2021, da med ett års oppkjøring i stedet for en måned.
Passer denne sporten for alle kvinner, synes du?
Hvis man er glad i å løfte tungt, utfordre seg selv både fysisk og mentalt, presse seg selv gjennom smerte og ikke er redd for å «get down and dirty», er strongwoman definitivt en sport verdt å teste ut!