KRONIKK: Argentinsk kvinnefotball er i god utvikling, men det gjenstår fremdeles veldig mye.

Profesjonaliseringen er så fersk som fra mars 2019, da hver klubb måtte ha åtte spillere under kontrakt med samme betaling som en Primera C-spiller (fjerde nivå) på herresiden. Nå må alle de 21 klubbene, som deltar i mesterskapet, ha minimum 12 spillere under kontrakt, registrert av det argentinske fotballforbundet, AFA.

Det statlige oljeselskapet, YPF er den offisielle sponsoren for turneringen og Sara, sikker kvinnetransport app, er en mindre støttespiller. Campeonato de Fùtbol Femenino ble for første gang sendt direkte på nasjonal TV i 2021 med kvinnelige journalister i redaksjonen. Argentina er det første landet i Sør-Amerika til å sende alle kvinnekamper direkte.

I 2021 ble den første reservelagsligaen spilt, og i 2023 må alle lag også stille et Jenter 16-lag da AFA ønsker et nasjonalt mesterskap for J16.

Møter fremdeles motstand

Det er ikke organisert barne- og ungdomsfotball for jenter i Argentina. Spillerne blir rekruttert fra futsal og gjennom prøvespill i klubbene.

Det er fremdeles motstand mot kvinnefotball sier journalist, Ezequiel Fernandez Moore. Med små unntak, åpner ikke de store klubbene stadionene sine for kvinnelagene. Motstanden er størst utenfor bykjernen, hvor en tradisjonell machokultur dominerer. Treningsfasilitetene er ofte en utfordring og blir en spiller skadet, er ikke klubben ansvarlig for medisinsk behandling. Klubbene kan nekte fri overgang for spillere og ønsker noe i retur, som for eksempel baller.

Dette innlegget er skrevet av kristiansanderen Viggo Strømme (i midten), som jobber som sportssjef i fotball hos NTG Bærum og som i flere år har fulgt argentinsk fotball tett. «Takk til trenerapparatet for gjestfriheten og utveksling av erfaringer. La Bombonera i bakgrunnen», skriver Strømme. Foto: Ståle Andersen

Boca Juniors femenino

Boca Juniors femenino er den første profesjonelle mesteren i Argentina og har vunnet hele 24 titler siden mesterskapet ble offisielt anerkjent av AFA i 1991. Nå trener kvinnelaget og spiller kampene sine inne på det legendariske treningssenteret Casa Amarilla, som ligger like ved den sagnomsuste stadion, La Bombonera.

Laget, som også leder serien nå, har et solid støtteapparat. Jorge Daniel Martinez, tidligere argentinsk storspiller (også for Boca), er trener for damene. Han er fornøyd med holdningene og innstillingen til spillerne.

– De er seriøse og ønsker å bli bedre. De vil trene mye, og de jobber hardt for å utvikle seg, sier treneren.

Martinez og trenerapparatet forklarer at kvinnefotball fremdeles er en ung idrett i Argentina.

– De fleste mangler grasrotfotballerfaring og spill fra løkka. Spesielt med de yngste må vi bruke tid til å forklare øvelser, og gå gjennom enkle basiskonsepter. Vi legger mye vekt på det fysiske og spesielt skadeforebyggende aktiviteter. Jentene har ikke samme mengde testosteron som guttene, og derfor er styrketrening ekstremt viktig for kvinner. Jentene er i styrkerommet hver dag før trening og har individuelle programmer, sier Martinez.

Den fysiske treneren sier at den systematiske styrketreningen har gitt tydelig gevinst spesielt i form av reduserte kneskader.

«Det er god og spennende utvikling i argentinsk kvinnefotball. Boca Juniors femenino er for tiden det beste laget i Argentina.» Foto: Viggo Strømme

De to store

De to største klubbene i Argentina, Boca Juniors og River Plate, er allerede i førersetet. De har mest penger og vil bli best de neste årene. Det sier Toti Iglesias, trener for UAI, Urquiza, universitetslag fra Buenos Aires, som er i toppen av ligaen sammen med Boca og River.

Det investeres mer i kvinneidrett nå og samfunnet endrer seg. Det går fremover, men på den andre siden preges Argentina av en maskulin og patriarkalsk kultur som kan holde utviklingen tilbake.

«Las leonas» til sammenligning

Las Leonas eller løvinnene på norsk, er kallenavnet på landhockeylaget til Argentina, som er et av de fremste i verden. «Lucha» Aymar er superstjernen som har blitt kåret til verdens beste hele åtte ganger. Landhockey er tradisjonelt sett en overklassesport i Argentina, og trening og utdanning skjer som regel på private universiteter. Sporten er ikke regnet for å være like maskulin, og både spillere og las Leonas er både populære og høyest akseptert i alle samfunnslag. Det er ikke kvinnefotball ennå. Spillerne rekrutteres stort sett fra fattige områder, og arbeiderklassesporten har fremdeles en vei å gå.

Men det kommer til å skje noe.

Om åtte til ti år når strukturen er bedre og modellene har startet å virke, når det er mer økonomi i sporten og potensial for spillersalg øker, kan vi fort se et konkurransedyktig landslag og spillere som emigrerer til Europa for spill i de beste ligaene.

Argentina kan, som vi vet, utvikle fotballspillere til ypperste nivå i verden.