Joar Thele (27) fra Flekkefjord er blant landets beste skiløpere innen langløp. Han avsluttet sesongen for en drøy uke siden med å gå 610 kilometer på 35 timer, inkludert bare fire timers pause. Joar Thele (27) fra Flekkefjord er blant landets beste skiløpere innen langløp. Han avsluttet sesongen for en drøy uke siden med å gå 610 kilometer på 35 timer, inkludert bare fire timers pause. Foto: Visma Ski Classics

Ellevill sesongavslutning

Siden nyttår har jeg gått over 4000 kilometer på ski. Det har vært opp- og nedturer, koronatester i fleng og mange karantenedøgn. Samt en helt rå sesongavslutning.

UTØVERBLOGG: Skisesongen begynte med langløpet La Diagonela i Sveits i starten av januar. For meg var dette sesongens beste løp med en 6. plass og en stor opptur fra tidligere resultat. I etterkant har det vært mye skriverier rundt dette skiløpet på grunn av kulde og veldig mange som fikk alvorlige frostskader. Det var mellom 20 og 30 kuldegrader store deler av løpet og mange som hadde feil påkledning fikk store frostskader på tær og fingre. Enkelte fikk så alvorlige at de sto i fare for amputasjon av tær og fingre og flere mistet resten av skisesongen pga. skader. Jeg hadde kledd meg godt og slapp unna med noen frostskader i ansiktet.

Videre i vinter gikk ferden til Italia der vi gikk løpene Toblach- Cortina og Marcialonga før vi avsluttet vår Europa-turné med langløpet Jizerska Padesatka i Tsjekkia. På grunn av fare for smitte i forbindelse med reising valgte vi å bo imellom-Europa hele denne perioden istedenfor å fly fram og tilbake til Norge mellom hvert løp. Så for meg ble det i overkant av seks uker borte på tur. Vi bodde mesteparten av tiden i Livigno og Seiser Alm, to fantastiske steder for skigåing.

Foto: Visma Ski Classics

40 karantenedøgn

To gjengangere i vinter har vært koronatester og karantene. Det har blitt tatt utallige tester både før, etter og mellom løpene og all reisingen. Jeg synes opplegget har fungert bra og vært trygt og heldigvis har alle tester vært negative så langt. Det har også blitt veldig mange døgn i karantene, og jeg har 40 døgn i karantene fra i vinter. Så jeg har blitt godt kjent med karantenereglene, og heldigvis har det vært lov å gå på ski ute i den tiden. 

Siste del av konkurransesesongen foregikk i Sverige. Først sto årets store mål Vasaloppet for tur, før turen gikk videre til Vålådalen der vi avsluttet sesongen med tre løp. Vasaloppet, som regnes som «VM i langløp», er et løp som historisk sett har vært bra for meg, men i år var det et skuffende resultat. Kroppen har ikke respondert så bra som jeg hadde håpet i perioder i vinter, og ting fungerte dårlig under Vasaloppet. Jeg var veldig skuffa og målet var å reise kjerringa og slå tilbake i de resterende løpene.

Og i sesongen siste løp, Årefjällsloppet, så det virkelig ut til at jeg skulle få til noe stort. Dette var et nytt løp for sesongen og distansen var 100 km i et varierende og tøft terreng. Jeg følte meg veldig bra underveis i løpet og hadde veldig gode ski. En lagkamerat av meg, Oskar Kardin, hadde rykket og fått stor luke underveis og vi trodde at han skulle gå inn til seier.

Foto: Visma Ski Classics

Ca 15 km før mål flesket jeg til med det jeg hadde og rykket ifra gruppa som kjempet om 2. plass. Jeg følte meg sprek og gikk det jeg hadde, jeg trodde jeg kjempet om en 2. plass, men plutselig tok jeg igjen Oskar Kardin, lederen av løpet sammen med kvinneteten (damene de startet 45 minutter før oss) og jeg trodde da at jeg var med i kampen om seieren.

Antiklimaks og opptur

Men det viste seg at det å gå først var blytungt. Det var milde og bløte forhold og ingen som hadde gått i sporene før vi kom. Det å gå først føltes som lim, mens å gå som nummer to og bakover var betydelig lettere, og sporene ble mer glaserte og lettere. Oskar og jeg byttet på å dra og jobbet på og jeg trodde lenge at vi skulle klare å holde unna til mål. Men 3,5 km før mål ble vi tatt igjen av en gruppe bak og det ble et spurtoppgjør om seieren, der jeg kom inn til en skuffende 12. plass.

Det ble et skikkelig antiklimaks, men løpet var likevel for meg en stor opptur og viste at på en god dag er det muligheter å kjempe helt i toppen. 

Jeg har alltid vært glad i lange skiturer og i fjor vinter fikk jeg virkelig kjent på det å gå langt. Jeg trodde ikke det kom til å bli noen ny langtur i år, men der tok jeg visst feil.

Sammen med Anders Aukland og Simen Østensen tilbakela jeg godt med kilometer rundt og rundt på vannet Mylla i Nordmarka i Oslo. Foto: Privat

På rekordjakt

Forrige helg sto Anders Aukland og Simen Østensen og jeg klar for å bruke hele helga ute på ski. Målet var å slå rekorden for lengste sammenhengende skitur på 530 km og gå så lenge vi klarte. Vi bestemte oss for å gå rundt og rundt på vannet Mylla i Nordmarka i Oslo og gå på skaren der. Det viktigste når man skal gå så langt og lenge er ernæringen, og man må ikke slurve med å spise og drikke. Jeg spiste og drakk alt ifra energi-gels, barer, sjokolade, godteri, nudler, pølser, brødskiver, boller, energidrikk og haugevis med cola.

En runde på ski rundt Mylla var ca. 10 km og vi bestemte oss for rutinen å gå tre runder (30 km), så ta en pause på 5–10 minutter og spise godt og så fortsette sånn gjennom lørdagen og søndagen. Foto: Privat

Kilometerne fløy av gårde i starten, men for min del ble det etter hvert et voldsomt slit og det var utrolig tungt mentalt.

Anders Aukland, som er mitt største forbilde og definisjonen på seighet, holdt det gående til 700 km. Og har nå rekorden for lengste sammenhengende skitur!

For min del endte skituren etter 31 timer og åtte minutter og 610 km. Med pauser inkludert ble det i underkant av 35 timer ute på ski. Foto: Privat

I etterkant har jeg merket skituren og kroppen har vært sliten. Jeg har slitt med betennelse i en skulder og beina fikk virkelig kjørt seg med mye gnagsår og skavanker. Men det ble en helt rå helg ute på ski og en fin måte å avslutte skisesongen på.

Les mer om og av Joar Thele her