UTØVERBLOGG: Da jeg startet på hopplinjen ved NTG høsten 2020, hadde jeg helt andre tanker om hva som skulle komme, enn hvordan det har blitt. Store smerter i korsryggen gjorde at jeg ble satt ut av trening og måtte belage meg på mange timer hos fysioterapeuten. Uten å finne noe svar på hva som ga meg så store smerter i ryggen, gikk jeg glipp av mange treningstimer i hallen og hoppbakken.
Jeg prøvde å holde meg i miljøet, men med alternativt opplegg var det vanskelig. Skaden gjorde noe med min fysiske form og motivasjonen om i det hele tatt å fortsette hoppkarrieren.
Nyttig læring
Det var krevende å se lagvenninnene mine hoppe bakken ned og utvikle seg, mens jeg bare kunne gjøre de enkleste øvelsene. Jeg stresset med å komme meg tilbake i bakken, noe som gjorde at smertene gikk mye opp og ned. Det satte meg nesten mer ut av spill. Heldigvis hadde jeg gode folk rundt meg som kunne fortelle meg hva som var smart og ikke.
Gjennom denne skadeprosessen har jeg fått med meg mye nyttig læring. Jeg har blitt mer tålmodig, jeg har lært å være mer nysgjerrig og spørrende, og jeg har lært å lære av andre.
Nå har jeg endelig fått noe mer svar på hva som ligger i ryggen og lager smerter. Det neste som skal skje er at jeg skal til en kirurg for nærmere vurdering. Det er en lettelse at jeg nærmer meg en mulig smertefri hverdag.
Spent før NM
Hva gjelder hopprenn og treninger ligger det litt prioriteringer bak, jeg har satt meg noen renn jeg gjerne vil være med på denne sesongen, hvis formen er bra. NM i Holmenkollen (som starter klokka 19 kveld og vises på NRK) var en av prioriteringene. Første gang i denne bakken føltes som en syk opplevelse, selv om jeg har hoppet i større bakker før, og den bare er én av mange storbakker jeg kommer til å ha hoppet i løpet av min karriere. Det er noe spesielt med Holmenkollen, alle vet om den, så da er det litt ekstra kult.
Jeg har ventet på å få kunne hoppe i denne bakken helt siden jeg startet med denne idretten da jeg var åtte år og da storebroren min hoppet i bakken noen år tilbake. Jeg har et godt stykke igjen til der jeg var for 1,5 år siden. Men jeg begynner i hvert fall å få tilbake litt mer glede og motivasjon i det jeg gjør i hoppbakken.
Resultater i konkurranser er noe jeg for tiden ikke prioriterer nevneverdig. Jeg prøver å sette meg noen egne mål og forventninger, både på trening og i konkurranser. Når ting etter hvert faller på plass, må nok både krav og målsetting justeres opp. Jeg håper at folk vil se at jeg jobber hardt mot noe jeg vil.
