Da jeg startet med crossfit for rundt tre år siden, var det med hjertet litt i halsen. Her kom jeg fra åtte år på treningsstudio og hadde mange år på fotball- og håndballbanen bak meg og trodde at trening var noe jeg kunne. Så feil kunne man ta, og jeg har ikke angret ett sekund for at jeg tok skrittet og meldte meg på en prøvetime og presset grensene mine litt lenger.
Jeg husker ennå hvordan mottakelsen min var på den første timen. Nesten samtlige kom for å hilse og var nysgjerrige, og jeg følte meg tatt inn i varmen så fort jeg satte foten innenfor døren.
Siden den gang har jeg blitt sterkere, mer utholdende og jeg føler kroppen er sprekere enn på lenge. Jeg har fått masse nye venner og treningskompiser, først på Crossfit Kristiansand og nå Crossfit Kvadraturen.
Etter å ha gitt meg med ballspill så jeg aldri for meg at jeg skulle begynne å konkurrere igjen. Etter hvert som fremgangen kom, kjente jeg imidlertid lysten presse på. Egoet var nok litt for stort ved tanken på å kunne gjøre det dårlig, men til slutt var det ingen vei tilbake. Med Kjetil Jakobsen som drivkraft bak teamet på Kvadraturen Showdown i 2015 meldte vi oss på.
Månedene som fulgte var nervepirrende og det gikk timevis med trening og terping på teknikk. Jeg følte jeg vel at mye gikk i ball, men vi ga oss ikke og omsider var dagen kommet. Nervene var på utsiden av kroppen og gleden var ikke å finne, hvordan skulle dette gå, tenkte jeg. Den første økten gikk det man kan kalle rett vest, vi plundret og fikk ikke noen rytme.
Da vi innså at nå kan det ikke gå dårligere, forsvant nervene forsvant og smilet kom sigende, sammen med masse gode venner og andre deltagere som heiet. I den neste økta havnet vi midt på treet, og det samme skjedde i den siste øvelsen. Vi var fornøyde, og jeg kom helskinnet ut av min første konkurranse. Da var det gjort, jeg elsket dette samholdet og var skikkelig trigget av crossfit som konkurranseformen.
Siden den gang har det blitt utallige timer på trening. Det resulterer av og til i opprevne hender og såre muskler, men uansett kommer man på trening med et smil og forlater boxen med et enda større glis. Jeg husker at jeg som guttepjokk sa til meg selv at jeg hadde lyst til å kunne gå på hendene. 20 år senere kan jeg endelig gjøre det, takket være crossfit og ønsket mitt om å utvikle meg og mestre noe nytt.
Video fra Nordic Beach Brawl:
Treningsvideo fra muscle ups i ringer: