Hei, jeg er en 24 år gammel sandvolleyballutøver fra den flotte innlandsbygda Åmli i Aust Agder. Åmli er en bygd med lange tradisjoner innen volleyball. Kampene, trykket og stemningen fra europacupen i Åmlihallen i 2002 sitter fortsatt friskt i minne.

Her er jeg og min makker Christian Helland med to brasilianere etter en treningskamp. Karen til venstre, Saymon, er sett på som en fremtidig toppspiller i Brasil. Disse slo vi! Foto: Foto: Privat.

For tiden er jeg i byen Fortaleza i Brasil, på tampen av et månedslangt treningsopphold hvor jeg trener mot sesongen 2015 med en meget anerkjent brasiliansk trener ved navn Wesley Pinheiro. Denne karen blant annet trent lag til OL-medaljer både på herre- og damesiden i sandvolleyball. I denne tiden trener jeg 10-12 balløkter i uken samt 2-3 styrkeøkter. En relativt stor mengde ettersom det sjelden er såkalte lavintensitetsøkter i den brasilianske treningskulturen.

Jeg føler meg utrolig privilegert som får anledning til å reise til noen av verdens vakreste byer og strender for å drive med det jeg brenner for. Men det skal sies at når jeg er på slike treningsopphold og turneringer rundt om i verden så er det ikke så mye jeg får sett annet en sandvolleyballbanen, styrkerommet og hotellsengen. Det er nemlig med et mål for øyet jeg gjør nettopp dette: for å bli best!

På grunn av en liten dupp i volleyballinteressen i Åmli under mine ungdomsår måtte jeg ut av bygda for å satse skikkelig på idretten. Turen gikk til ToppVolley Norge på Sand i Ryfylke, hvor jeg gikk vanlig allmennfag samtidig som jeg trente 20-25 timer i uken. I denne treårsperioden var det i hovedsak vanlig innendørsvolleyball jeg spilte, og jeg fikk med meg et NM-gull i u23 med Randaberg IL, samt gullmedalje i nordisk mesterskap og en historisk kvalifisering til 2. runde i EM med juniorlandslaget.

Det var først på mitt tredje år på videregående at jeg virkelig fikk øynene opp for sandvolleyball, og allerede den påfølgende sommeren tok jeg NM-gull i U21-klassen med daværende makker og klassekamerat, Runar Lahti.

Her spiller jeg (med ryggen til) og min makker treningskamp mot Benjamin/Lipe. Benjamin Insfran har VM-bronsemedalje og OL deltagelse på cven. Foto: Foto: Siv Skjong.

Etter videregående gikk reisen videre til Oslo, som da var den mest naturlige plassen å flytte til om man ville satse sandvolleyball. Der ble jeg raskt en del av seniorlandslaget, noe jeg fortsatt er en del av den dag i dag. Her trener jeg daglig med resten av landslagsgruppen under landslagstrener Eskil Holtan.

Sandvolleyball er en idrett som krever at man er allsidig. Spenst, koordinasjon, utholdenhet og mental så vel som fysisk styrke kreves. Dermed blir det mye og hard trening både på styrkerommet og i sanden.

Noen av mine beste resultater så lang er bronsemedalje i senior-NM, samt sølv- og bronse i nordeuropeisk mesterskap. I tillegg har jeg en 9. plass fra U23-VM i Polen og hovedrundespill (13. plass) i den europeiske cupen, CEV.

Hovedmålet mitt er å få spille OL i Japan i 2020. I år er målet å ta steget opp fra det å være på pallen i nord-europeiske turneringer til å hevde meg i europeiske turneringer. Samt kvalifisere meg for en hovedrundeplass i en turnering i verdensserien (world tour).

For øyeblikket er det få blokkspillere som satser sandvolleyball i Norge (selv er jeg forsvarsspiller). Dermed har jeg ikke bundet meg helt til en makker ennå, men har heller fokus på å bli så god som jeg kan bli denne sesongen. Jeg har spilt mest med Bjarte Usken (25) fra Sandnes, men vi er litt i samme situasjon når det kommer til denne makkersituasjonen. Vi er begge egentlig forsvarsspillere på ca 190 cm og vi trenger nok hver vår blokkspiller om vi skal begynne å hevde oss helt i verdenstoppen. Det har likevel ikke hindret oss i fra å levere gode resultater i Norge og Europa, men på lang sikt er vi begge ute etter en blokkspiller til makker.