«Jeg skal nå i hvert fall slå deg,» sier sønn (16). «Ja, men du må huske at dere har mye bedre sykler enn vi hadde,» svarer far (51). Samtalen utspiller seg dagen før den tradisjonsrike styrkeprøven går av stabelen i Åmli.

Inspirert av Ironman

I 1984 satte kroppsøvingslærer Arild Håkedal i gang med en gruppe elever fra valgfaget Idrettspakka. Arild var inspirert av sykkelløpet Oslo-Trondheim og det han hadde lest om Ironman-løpet på Hawaii, og nå ville han få til noe liknende i Åmli.

Dermed ble det laget et opplegg med 25 km sykling, 8 km løping og 1000 m svømming i bassenget. Det har blitt arrangert på samme måte hvert år siden (med unntak av fjoråret der elevene ikke kunne svømme i bassenget på grunn av koronarestriksjoner).

Prestisjetung liste

Allerede i 1984 ble det laget ei liste, og det er ingen tvil om at det gir status og anerkjennelse å komme på denne lista. Guttene som gjennomfører styrkeprøven på under to timer og jenter som klarer det på under to timer og 20 minutter får navnet sitt her. De sammenlikner seg med andre i familien eller med medelever. Flere elever har foreldre som gjennomførte styrkeprøven da de var elever ved skolen.

De tre beste tidene har Olav Arnfinn Arneberg (tidligere lærer i Åmli og langrennsløper 1.32.55), Sindre Baas (skøyteløper 1.39.15), Emilie Olimstad (volleyballproff i Tyskland 1.42.54).

God oppslutning

Da Olav Tveiten begynte som kroppsøvingslærer i Åmli i 1998, var tradisjonen med styrkeprøven allerede godt innarbeidet. Han forteller at hovedfokuset ligger på å våge å utfordre seg selv og å gjennomføre noe du ikke trodde du skulle klare.

foto
Vått og kaldt under årets styrkeprøve. Foto: Åmli skule

– Det er mye bedre å gjøre litt enn ikke å starte, og elevene motiveres i god tid før styrkeprøven. De siste årene ser vi at veldig mange starter. 13 av 14 startet i år. Det er jeg veldig fornøyd med, sier kroppsøvingslæreren.

Krevende forhold

Årets løp ble arrangert i sludd, snø og regn. Olav Tveiten ville utsette, men elevene i 10. klasse ville gjennomføre tross dårlig vær. Noen måtte gi seg fordi det var for kaldt, og det var ikke noe de ønsket. Etter syklingen var flere av elevene ganske nedkjølte, men de fikk noe mer varme i seg under løpingen.

foto
I bakken over mot Dølemo, rett før elevene snur tilbake mot Åmli igjen. Foto: Åmli skule

Mange slet med krampe, særlig i bassenget. Elever med krampe ble dratt opp på bassengkanten. Der ble de tøyd av lærer Tveiten for å få bort krampen som hadde satt seg i lårmuskulaturen. Da det verste var over, vred de seg over kanten og svømte videre. Mange måtte bruke armene fordi krampen fortsatt satt i beina. Det var et syn for publikum å se at 10. klassingene virkelig presset seg for å gjennomføre. Åtte av elevene kom helt i mål. På pallen i år kom Sveinung Valle Engenes (2.10.50), Emily Plozicki (2.11.05) og Thea Baas (2.14.59). De to jentene fikk navnene sine på den tidligere omtalte lista.

foto
Her tøyer lærer Olav Tveiten elev og Arendal Fotball-spiller «Tasso», som er en av flere som har fått kramper etter svømmingen opp gjennom årene. Foto: Åmli skule

Både før og etter styrkeprøven snakkes det mye om styrkeprøven blant 10. klassingene. Flere av elevene trener i forkant, og da har de denne dagen som et mål de ser fram mot.

– Det er liksom blitt ei greie i Åmli, og dette er jo midt i blinken for kroppsøvingsfagets mål om livslang bevegelse, smiler Olav Tveiten.

Vaffelstasjoner og heiarop

På tross av gjeldende smittevernregler laget skolen dette til et flott arrangement også i år. Det var vaffelstasjoner, heiarop og plakater, og små og store elever på 1.-10- skolen var engasjert. De yngste elevene heiet gjennom klasseromsvinduene eller sto med plakater da 10. klassingene kom løpende. Vanligvis ser alle skolens elever på svømmingen, men i år var det en nøye planlagt rullering av klasser som var inne i bassenget.

– De som deltar og gjennomfører dyrkes som helter av de yngre. Og de små ser fram til at de skal gjøre dette en gang. Det fører til aktivitet fordi mange forbereder seg til dette, påpeker Olav Tveiten.

Imponert over mange

Åmli-læreren fortsetter med å understreke at fokus er å delta og utfordre seg selv framfor å gjennomføre veldig raskt:

– Dermed er det lettere å være med. Det er ikke nødvendigvis de aller beste som imponerer meg mest. De beste er godt trent og liker dette. Det er andre som virkelig har kjempet med seg selv som jeg nok husker aller best.