Jeg har slitt med overvekt hele livet. Å slutte med røyking i 2001 var selvsagt lurt, men det gjorde at jeg gikk enda mer opp i vekt. Etter at jeg steg i gradene fra en fysisk jobb som stillasmontør ble det stadig mer stillesittende arbeid på kontoret.
Kona mi og jeg har to barn som nå er 13 og 15 år gamle. Tanken har alltid vært å være sprekere enn ungene. Men etter hvert som de vokste til, ble det stadig vanskeligere å holde følge eller å vinne over dem med fysisk aktivitet. Jeg innså at jeg måtte gjøre noe. Jeg fikk trent noe på et treningssenter, men motivasjonen dabbet av og vekta økte igjen. Jeg endte opp som mangeårig støttemedlem og dørstokkmila ble enda lengre. Jeg vet veldig godt hva som skal til og hva som må gjøres. Men det er så mye lettere å sitte stille, spise og se på tv.
Det finnes så mange unnskyldninger for å begynne på en bedre livsstil. Noe annet måtte gjøres. I september 2014 kjøpte jeg en dansk-svensk gårdshund som het Lady. Jeg kom meg ut daglig og det var en god start, men fikk sjelden opp pulsen. Turene var lite varierte og stort sett på asfalt i nærområdet. Jeg klarte ikke å sette meg noe mål for hvilken vekt jeg skulle ligge på eller hvor aktiv jeg skulle være.
Hjernesvulst
I 2015 ble jeg fullstendig døv på venstre øre over natta. Etter flere undersøkelser på sykehuset viste det seg at det var en hjernesvulst som vokste og hadde brutt hørselsnerven. Den var heldigvis godartet, men måtte opereres. Den kunne vokse mer og kunne i verste fall føre til at jeg mistet livet. Derfor ble det satt opp en operasjon i august 2016 med gammakniv i Bergen. Den sommeren fryktet jeg det verste hele tiden. Både før og eller under operasjonen.
Før operasjonen ble jeg med naboen på min første Ti på topp-tur for å tenke på noe annet. Jeg likte meg utrolig bra i skogen og på toppturer. Jeg var ikke påmeldt denne sesongen, men det ble daglige ti på topp-turer ut sesongen. Operasjonen var vellykket, og jeg brukte noe tid på å reflektere over en sunnere livsstil. Jeg skjønte at dette med ti på topp var noe som kunne gi meg mer livsglede og være en motvekt til dørstokkmila.
Turglede fra første stund
Vinteren 16/17 gikk og jeg begynte tidlig å glede meg til oppstarten av vårens Ti på topp-sesong i april. Vi snakket om det på jobben og firmaet tilbød å dekke avgiften for alle ansatte og vi startet bedriftslag (StillasFag). Vi var 15 ansatte på denne tiden og vi vant bedriftsklassen. Det skyldtes at jeg gikk 414 av de 420 turene som laget fikk registrert, så dette var definitivt et one-man-show.
Jeg stortrives på topptur, og selv om det ble mange turer alene, møtte jeg stadig flere som var glad i daglig turer. Jeg ble kjent med Bjørn Karlsen, som nå er en fantastisk god turkamerat og han er kjent i alle skoger i hele Sør-Norge.
Min turglede var kommet for å bli takket være Ti på topp. Jeg veide 135 kilo, og å ferdes i skogen førte til vondter i ankel, kne, rygg og diverse ledd. Lysten på en vektreduksjon ble tent på ny. For å legge press på meg selv, inngikk jeg to veddemål; ett med en kollega og ett med kona. Det handlet om å gå ned flest kilo fra 1. januar 2020 til feriestart 23. juni samme år.
Gleder meg til ny sesong
Jeg begynte med å telle kalorier på alt jeg spiste. Så gikk jeg over på en lavkarbodiett, mens jeg fortsatte å gå toppturer. Dette resulterte i at jeg gikk ned 30 kilo og vant veddemålene. Sommeren kom, og det ble noen late dager på hytta og vekten gikk opp fem kilo. Høsten kom, og det var stor glede da Ti på topp vinter ble lansert. Jeg hadde mye energi og alt gikk lettere med en vekt på 105 kilo og helt suverene lagkamerater i Anne-Mari Gramstad og Bjørn Karlsen. Anne-Mari gikk flest toppturer av alle de 264 deltakerne med 342 turer. Jeg havnet på tredjeplass med turer og Bjørn på sjuendeplass med 141 turer. Det sikret også seier til laget vårt Toppers.
Nå gleder jeg meg stort til å komme i gang med ny sesong 18. april. Målet er å komme ned til 89 kilo, som er det minste jeg har veid siden jeg var tenåring. Samt å slå rekorden min på 414 topper fra 2017.