UTØVERBLOGG: Helt siden jeg var ung har jeg drevet med idrett. Jeg startet med fotball som seks-sjuåring, og da jeg ble eldre, gikk jeg over til håndball i noen år, før jeg fant meg bra til rette innenfor basketball. Dette drev jeg på meg til jeg startet på videregående skole, og tiden ikke lenger strakk til. Etter hvert som jeg ble eldre og fikk mindre tid til organisert trening, startet jeg så smått med å løfte vekter som student i Grimstad for drøyt 15 år siden.

Med tiden fikk jeg fast jobb i Grimstad, noe av lysten til å trene forsvant, men jeg fant den igjen for rundt sju år siden. Da startet jeg å trene kampsporten krav maga i Arendal. Der hadde vi et lite styrkerom som sakte, men sikkert ble oppgradert, i takt med min interessen for å bli sterkere. For fire år siden fikk jeg mitt første program som var mer spisset mot å bli sterkere i de musklene som vi bruker i strongman-sammenheng. Etter dette har det kun gått en vei med vektene og kroppsvekten, nemlig opp.

Fikk blod på tann

I en periode bodde jeg mer eller mindre i Tønsberg som en del av min tidligere jobb. Her ligger Borgeskogen treningssenter, som også har en del strongmanutstyr. Her fikk jeg for første gang testet meg på å løfte stein, flippe dekk, gå med yoke og farmers, og annet som hører sporten til. En av mine tidligere ledere har også selv drevet med strongman, og lagde da et nytt program som gikk mer spisset inn mot å bli sterkere og bedre.

Foto: Daniel Santana

Jeg fikk god veiledning og støtte av dem som driver dette senteret, og ble utfordret til å stille i min første konkurranse. Den heter Holmgang og blir avholdt på dette treningssenteret. Her fikk jeg testet meg på forskjellige øvelser og mot folk både i Norge og utenfor. Jeg kan ikke huske alle øvelsene, men vi avsluttet med en øvelse der vi hadde en 170 kg rund stein (atlasstein) over en bom som var ca. 120 cm høy. Her var det maks antall repetisjoner på 60 sekunder, og jeg klarte med nød og neppe fem repetisjoner.

Denne konkurransen ga meg blod på tann, og jeg funderte på om jeg skulle prøve meg på Norges sterkeste mann (NSM) i 2020. Vel tilbake på Sørlandet igjen startet jeg å trene på Valhalla Strongmanklubb i Tvedestrand. Her fikk jeg møte mange sterke sørlendinger som hjalp meg videre. Flere hadde allerede deltatt på NSM tidligere og hadde bestemt seg for å stille også dette året.

Foto: Silje Stellander

Fin NM-debut

NSM 2020 ble noe preget av covid-19. Der det tidligere år har vært en kvalifiseringsrunde for å bli med i finalen, var det ikke det denne gangen. Det var fri påmelding og etter overbevisning fra de andre i klubben meldte jeg meg på. Jeg vant én øvelse og endte på en fin 5. plass sammenlagt. Etter dette innså jeg at jeg kanskje kunne holde på med denne sporten selv om jeg ble eldre, men skjønte også at jeg ville trenge hjelp i forbindelse med oppsett av øvelser og vekter.

Etter å ha forhørt meg med Knut Bjorvatn, som er eier av lokalet til Valhalla og tidligere strongmanutøver, anbefalte han at jeg tok kontakt med Nils Kjetil Sande. Nils Kjetil bor i Kristiansand og har tidligere konkurrert i styrkeløft og strongman, både nasjonalt og internasjonalt. Han har blant annet vunnet Norges Sterkeste Mann −105 kilo hele fem ganger. De siste seks månedene har han hjulpet meg med å spisse programmet, som har hjulpet meg enormt mye.

Når jeg tenker tilbake på da jeg startet og hvor jeg er nå, hadde jeg aldri trodd jeg ville komme så langt. Den siste tiden har jeg bestemt meg for å satse på å kvalifisere meg til verdens sterkeste mann – masters, som er for utøvere over 40 år. Sånn som jeg tenker nå, og så lenge Nils Kjetil hjelper meg, mener jeg det er innenfor rekkevidde, men det forutsetter at jeg ikke pådrar meg noen skader.

Tidkrevende

Strongman er en sport som krever mye dedikasjon, her må man trene riktig, spise både riktig og ikke minst nok, og siste, men ikke minst, hvile mye. I det daglige bruker jeg nok tre-fire timer daglig til trening og matlaging, så det er lite tid til annen moro og tøys.

Dersom jeg skulle være så heldig å kvalifisere meg til verdens sterkeste mann – master, oppstår en utfordring. Strongmansporten er ikke stor nok i Norge til at man kan gjøre det man vil, alle arrangementer og stevner må man ofte betale for å delta i, og det er ofte ingen pengepremier. Dette gjør at utøverne må ta seg fri og ofte betale alt ut av egen lomme, men vi gjør det gang på gang fordi vi elsker denne sporten! Jeg satser nå alt mot å nå mitt mål om å ha navnet på «starttavla» til verdens sterkeste mann – masters.

Foto: Silje Stellander

Til slutt vil jeg avslutte med at dette er en sport for alle, man trenger ikke ha sikte på å bli verken Norges eller verdens sterkeste for å drive med dette. Strongman er for alle!

Følg min reise: gustavsen82 – Instagram