2021 er et tilbakelagt kapittel. Et nytt år ligger foran oss. For mange betyr det også nye mål, kanskje noen nyttårsforsetter og ønsker?

Jeg har høye forventninger til meg selv året rundt. Jeg tror også mange andre har det slik, og kanskje spesielt nå, når et nytt år er i gang og man har gjort seg bevisst på alt man vil få til. Når man setter seg konkrete mål, oppstår det gjerne også en indre forventning til at man skal leve opp til dem. Akkurat den tanken inspirerte meg til å formulere årets første bloggpost.

Jeg har veldig stor tro på å sette seg mål. Og gjerne mål som krever litt av en selv, og som koster innsats, fokus og dedikasjon.

Vi har godt av å sette litt krav til oss selv. Men samtidig er det viktig at ikke kravene og forventningene til seg selv blir så heftige at man ender opp med å ha en konstant følelse av at man feiler.

Jeg har lest boken «The 5 AM Club» av Robin Sharma i julen, som satt meg på tanken om jeg skulle innføre det å stå opp tidlig hver dag (tidligere enn jeg gjør per nå) for å få maksimalt ut av dagen og mitt eget potensial. Den tanken førte til at jeg satt på vekkerklokken nokså tidlig de fire siste feriedagene mine, selv om jeg egentlig kunne sovet lenge. Det gikk veldig fint og jeg kjente på godfølelse over å nyte morgentimene, helt frem til i dag morges. Klokka ringte kl. 08 (tross at jeg la meg veldig sent i går), og jeg våknet ikke før kl. 09.30.

Forventningene jeg hadde til meg selv, førte til en enorm skuffelse og irritasjon da jeg innså at jeg hadde sovet forbi mitt planlagte magiske morgenregime. Der og da følte jeg meg som en failure. Det skal sant sies at jeg er meget pliktoppfyllende som person, og trives over gjennomsnittet godt med struktur. Min opprinnelige plan var å stå opp kl. 08, ta en kaffekopp og gå en lang tur i skogen. Dette ble da forskjøvet, og jeg satt i sengen med kaffekoppen og surmulte.

Kjæresten måtte til slutt hive meg på dør og gjentok flere ganger at jeg slett ikke trengte å føle på et nederlag. Jeg hadde lagt meg sent og trengte søvn. Så enkelt var det.

Jeg kom meg ut på tur, surmulte de første kilometerne og kom omsider til turmålet mitt. Naturen var strålende vakker, sola skinte gjennom skyene og trærne og lagde en nydelig scene. Da slo tanken meg; Selv om ikke starten på dagen ble som jeg ønsket, er naturen like vakker. Turen er like lang, bakkene er like bratte og utfallet av innsatsen min blir helt lik.

Poenget mitt er følgende: Jeg heier veldig på å sette seg mål og det å ha forventninger til seg selv. Det gir oss driv, inspirasjon og fokus. Men: Det er vel så viktig å huske på at selv om det er et nytt år og målsettingene dine er kjempebra og fornuftige, så kan det likevel skje at du ikke helt kommer i mål med det du ønsker. Det kan også skje at ting blir annerledes enn du forespeilet. Kanskje du enkelte dager ikke mestrer alt du så gjerne vil, tross målets gode intensjon.

Om ting ikke går helt etter planen eller blir annerledes enn du ønsket i utgangspunktet, så betyr ikke det at det du har gjort er dårlig eller feil. Oppi alt fokuset på mål, mestring og struktur, må vi huske på å gi oss selv aksept og tålmodighet.

2022 kommer ikke med støttehjul, hjelpeskinner, gjerde, hjelm og knebeskyttere. Det kommer til å komme dager hvor du ikke får til det du vil dette året også. Det kommer til å komme dager hvor du ikke orker, hvor du prokrastinerer, glemmer, sover for lenge, legger deg for sent, skipper og finner unnskyldninger. Det er sånn det er å være menneske. Betyr det at du ikke kan oppnå målene du har satt deg? NEI! For selv om den realistiske veien mot mål er tidvis humpete og svingete, og den teoretiske veien er helt rett, så betyr ikke det noe annet enn at det er helt naturlig.

Ingen er strukturerte, opplagte, inspirerte, driftige, glade og gira hver eneste dag. Så ikke forvent det av deg selv heller. La heller målene dine for 2022 være en guideline for hvordan du legger opp dagene dine. La målene være hovedveien, og tillat deg selv å gå litt off track noen ganger.

Har du gode retningslinjer å forholde deg til, er det lettere å jobbe målrettet. Samtidig er det vel så viktig å akseptere at man av og til ikke er 100 prosent «på ballen».

Et av mine mål for 2022 er nettopp det. Mer aksept og tålmodighet ovenfor meg selv når ting går litt trått. Mer realistiske forventninger og mindre skuffelse. Mer om dette i et senere innlegg.

Jeg håper du har hatt en fin start på året! Hvis ikke – ikke fortvil. Det kommer mange flere dager og haugevis av sjanser til å prøve på nytt.

Les flere innlegg av Julie Rafoss her