Expedition Amundsen er et 100 km langt skiløp som går fra Haukeliseter til Maurset i Eidfjord og betegnes av arrangøren som «verdens hardeste skiløp». Kroppen var sår, vi var slitne og hadde gnagsår på beina, men den gode følelsen av å ha fullført løpet overskygget det meste. Vi greide det!
Lang og tøff tur
Det ble en lang og tøff tur over vidda. På forhånd var det meldt ganske fint vær under løpet og vi ble forespeilet en «påsketur». Sånn ble det ikke helt, da vi fikk mer vind enn det var meldt og ganske mye vind rett i mot. Det var tungt å gå med den kalde vinden rett i ansiktet. Å holde motivasjonene og tempoet oppe over en så lang periode viste seg ikke å være så enkelt. Det ble mange timer på ski og få timer med hvile underveis, men sammen kom vi oss gjennom det. Hardangervidda er som de sier idyllisk i det ene øyeblikket og nådeløs i det neste.
Teste egne grenser
Bakgrunnen for at vi meldte oss på dette løpet er at vi liker å teste egne grenser og se hvor mye vi kan greie. I tillegg elsker vi å være ute både vinter og sommer. Et løp som Expedition Amundsen er ulikt andre løp vi tidligere har vært på og har et konsept som er unikt. Følelsen av å mestre noe som vi kanskje ikke trodde vi skulle greie på forhånd er veldig god og er også en viktig drivkraft til å melde seg denne typen løp. I tillegg er det alltid morsomt å møte andre med samme mål og interesser som deg selv.
Tidligere turer – høye fjell
Etter å ha drømt lenge om å oppleve Himalaya og se verdens høyeste fjell Mount Everest reiste Kine og jeg til Nepal våren 2014. Turen opp til Mount Everest Base Camp startet i fjelllandsbyen Lukla og tok oss åtte dager. Ikke langt fra Mount Everest Base Camp ligger fjellet Kala Patthar på 5545 moh som vi besteg tidlig en morgen. Fra toppen av Kala Patthar fikk god utsikt til Mount Everest og fikk oppleve at solen kom opp over Himalaya. Selv om vi var dårlige på grunn av den tynne luften var det en veldig flott opplevelse og noe vi aldri vil glemme. Fjellene i Himalaya er både ville og utrolig vakre. Samme året sto vi en morgen i mai sammen på toppen av Afrikas høyeste fjell Kilimanjaro, 5895 moh, og så på soloppgangen. Denne gang var vi ikke dårlige på grunn av høyden og fikk nyt opplevelsen til det fulle. En fantastisk følelse og en god naturopplevelse!
VM i konebæring
Et annet unikt løp som jeg har vært med på er VM i konebæring, som holdes i Finland hvert år. I fjor sommer var jeg sammen med Jon Ove Telebond fra Røros, som eneste norske par med på den heller spesielle konkurransen. Parene må gjennom en hinderløype på 253,5 meter fortest mulig og mannen må som navnet på konkurransen tilsier bære sin «kone» gjennom løypen. Vi kom sammen inn på en 33. plass av totalt 48 par og slo danskene som havnet på en 41.plass. Å være med på VM i konebæring var både surrealistisk og veldig morsomt. Det var veldig god stemning blant publikum og deltagere noe som gjorde det ekstra gøy å delta. I tillegg hadde vi med oss en fantastisk bra heiagjeng!
Nye mål
Det neste store målet blir å krysse Grønnlandsisen fra østkysten til vestkysten sammen med blant annet Kine. Avreisen til Grønnland er i august 2016 og det blir frem mot denne datoen mye trening og forberedelser. For å forberede kroppen til turen bli det mange timer med trekking av dekk i skog og mark denne våren og sommeren. Heldigvis er vi veldig glade i å være ut på korte og lange turer hele året. Hva som skjer etter at vi har vært på Grønland er usikkert, men det er nok ingen tvil om at det blir flere gode opplevelser, flotte turer og nye mål.
Grunnen til at jeg er så mye på tur er fordi jeg elsker å være ute, se nye steder og oppleve nye ting. Også er jeg veldig glad i å utfordre meg selv. Å være ute på tur gjør meg glad og fornøyd. Når jeg er på tur, er det de enkle tingene som er viktige og jeg opplever å være veldig tilstede i øyeblikket, noe som føles veldig bra når hverdagen ellers kan være ganske stressende. Når jeg ikke er på tur, studerer jeg Bachelor i Folkehelse ved høyskolen i Hedmark i Elverum.