Vi begynner med Bulls German Open og Masters. Vi er fire i bilen, og legger lystig i vei til Gelsenkirchen, hvor vi skal bo. Det er en rundt sju timer lang kjøretur, så vi ha tatt fri fra jobb, og kjører grytidlig fredag morgen. Lørdag morgen er vi selvfølgelig friske som havørner, og klare til kamp. Stevnet blir holdt i en stor industrihall i Bochum, ikke så langt fra der vi bor. Det er utrolig kaldt i hallen når vi kommer, så det er litt vanskelig å komme igang, men det blir heldigvis fort varmt i takt med at det kommer flere folk.
Jeg får varmet godt opp, men får holdt for lenge i pause før jeg skal i kamp. Jeg skal møte en fra Sveits som heter Jeanette Stoop. Jeg vet ikke noe om henne, men får vite at hun er god, og spiller på det sveitsiske landslaget. Når vi spiller kampen, synes jeg ikke hun spiller så fantastisk godt, men det gjør jeg dessverre heller ikke, så hun vinner. Jeg er kun mellomfornøyd, gjør noen dumme feil, og får ikke hundre prosent gang i armen.
Da alle fire er slått tidlig ut, kjører vi tilbake til hotellet, koser oss med is i sola, får noe mat, og ligger under dyna klokka 22.
Neste morgen, er det med nytt mot, og litt flere erfaringer. Jeg skal spille mot Danielle Ijpelaar fra Holland, og har fått vite at hun er virkelig god. Klok av skade, sørger jeg for å holde armen varm, og spiller en virkelig god kamp. Hun tar de to første leggene, jeg tar de neste to. Så er det siste avgjørende. Hun får en høy score og er ca 80-100 poeng foran meg, nesten hele tiden. Men jeg får en 121 score, og er med igjen. Jeg setter pilen helt opp til dobbel åtte, som jeg mangler, og det er det ikke tid til, så hun lukker spillet.
Selv om det er kjipt å tape, og jeg surmuler i ca. fem minutter, så går jeg likevel derfra med en følelse av suksess. Jeg har holdt fokus, og spilt spillet mitt, og er egentlig fornøyd, selv om jeg ikke kom lenger. Jeg reiser hjem med en hel del erfaring, og gode opplevelser, det er utrolig stor forskjell på å spille hjemme og på internasjonale stevner.
Starthallen
Vel hjemme er det egentlig bare å vaske tøy og pakke igjen, før turen går til Kristiansand.
Fredag er det velkomstturnering og supercupkvalifisering. I Supercupkvalifiseringen var vi fire damer, og jeg vant, så jeg kan være med på finalen i Grimstad den 19.–20. september.
Lørdag blir det spilt Norsk Winmau, og NM i Cricket. I Norsk Winmau kan man få poeng til ranking, samt vinne en billett til Winmau i England. Her fikk jeg en 5–8 plass, dessverre ingen billett, men jeg fikk poeng til rankinglista.
I NM i cricket blir det også til en 5–8 plass, og litt flere poeng. I begge turneringer er jeg jevnt over fornøyd med spillet, men har et par enkelte kamper som ikke er så gode.
Søndag er det NM i Kretslag. Agder krets stiller med hele seks lag, og jeg er tatt ut til førstelaget. Hvert lag består av fire herrer og to damer. Jeg synes det er stort at jeg er blitt tatt ut på førstelaget etter så kort tid, og er spent på om jeg kan holde nivået, eller om nervene svikter meg. Laget er Ramona Eriksen fra Arendal Darts Klub, Robin Eidet Lundemo fra Wilhelm Tell Dart Club, Ronny Kasin og meg selv fra Victoria Dart Club (begge lag fra Kristiansand) Og Bjørn Helge Rostad og Ole Andreas Rosenberg fra Prommens Piler i Risør.
Første kamp spiller jeg godt, og vinner, andre kamp spiller jeg ikke helt så godt, men vinner heldigvis. Tredje kamp spiller vi mot favorittene, og jeg spiller godt, men taper dessverre. Så skulle jeg være tilskuer, hvor tre av herrene våre spilte på en gang. Det var så nervepirrende, og så spennende, at det nesten ikke var til å holde ut. Dessverre gikk kampene til Oslos fordel, og de vant. (De vant hele NM, for femte år på rad, så de er gode). Ofte deler man 3–4 plassen, men her spilte vi om bronsen, og vant, hurra, medalje til oss!
Etter noen gode dager i hjembyen, med gode venner og familie, går turen nok en gang til Danmark, og tøyvask, før jeg drar til Esbjerg.
Denmark Open og Denmark Masters
Vi er tre damer som tar følge fra København, nemlig Rachna fra Oslo, og Reneé fra DK26, klubben jeg spiller i i Danmark. Og Dansk Dart Union har virkelig slått på stortromma! Det var et stevne setup i internasjonalt format, kjempegøy! Det var virkelig bra, og bortsett fra noen småfeil, som de sikkert har rettet opp til neste år, var det utrolig godt gjennomført. De innledende kampene ble spilt i en ishockeyarena, og kvart- og semifinaler samt finaler, ble spilt i en håndballarena. (De lå rett ved siden av hverandre.) Her var det masse plass til publikum, og mye liv da kampene ble spilt på scenen.
Lørdag skal jeg først møte en fra Kolding, DK, som ikke dukker opp, så skal jeg møte Irina Armstrong, som heller ikke dukker opp. Endelig får jeg så lov til å spille! Jeg skal møteZoe Jones). Jeg er spent på hvordan jeg kommer til og spille mot en av «kjendisene», vil jeg «tape til navnet»?
Jeg er utrolig klar, og spiller en veldig god kamp. Vi spiller best av sju leg, og jeg er nede på en rein utgang i alle. Jeg vinner et leg, og presser henne godt i de andre. Jeg spiller spillet mitt, og holde god fokus, og er fornøyd, selv om jeg taper. Det var kjempegøy å spille mot henne. Jeg var aldri i tvil om at hun er en bedre spiller enn meg, med en hel del mer rutine, men kamp til streken, det fikk hun. Men, jeg kan også se at med trening, trening og mer trening, er det ikke uoppnåelig å bli så god.
Søndag møter jeg Tove Lauridsen, som faktisk spiller i min gamle klubb, Rosenhøj. Jeg spiller en riktig god kamp, og som Tove sa «det var din kamp, Vibeke». Likevel går vi ut i sjuende og avgjørende leg, som jeg bommer på mine utganger, og så er kampen tapt. Tove er en av de spillerne jeg bare drømte om å slå for et par år siden. Så trening hjelper! Jeg må innrømme at det godt kan irritere meg litt ennå, for den burde jeg tatt. Men, sånn er spillet, kampen er ikke vunnet før siste pil er satt, og det gjorde Tove, så hun fortjener å vinne! Og meg? Jo jeg er supermotivert til og trene enda mer, så jeg tar dem alle sammen!
Akkurat nå prøver jeg å få fri fra jobb, så jeg kan dra til Polen Open. Og nå kommende helg holder vi damestevne i DK26. Det er rein moro, så her skal jeg bare slappe av, og nok kanskje faktisk få glass eller to mens jeg spiller dart mot, og sammen med, masse dartvenninner.