UTØVERBLOGG: Jeg sitter igjen med en herlig følelse etter helgen. Har gruet og gledet meg hver dag i flere måneder før konkurransen og så gikk det så bra! Jeg er kjempegodt fornøyd.
Jeg har nok aldri vært så nervøs før en konkurranse. Har stilt i cheerleading tidligere, men dette er noe helt annet. Jeg følte meg heller ikke forberedt, men tror kanskje aldri jeg hadde kommet til å bli det heller. Muligens fordi dette var min første konkurranse i pole og jeg ikke helt visste hva jeg gikk til.
Generalprøven min gikk helt ok, og jeg ville ikke slite meg ut, så jeg gikk gjennom de triksene jeg var mest usikker på. Jeg ble veldig overrasket over hvor dårlig gulvet var. Gulvet bare sugde spensten ut av meg når jeg prøvde å hoppe. Derfor ble stiften min plutselig et problem. Og jeg klarte selvfølgelig å strekke hamstringen min enda mer (den ble strukket 18 dager før NM). Jeg hadde tenkt å gi alt for NM og en 180 grader split, så det var egentlig forventet, men hadde håpet den ville holde noen timer til.
Jeg brukte lang tid på oppvarmingen, men klarte likevel å tråkke over ti minutter før jeg skulle på scenen. Når jeg har nerver, blir jeg tydeligvis klumsete. Er nemlig ikke første gang jeg har skadet meg før jeg skal på scenen. Jeg røk et leddbånd i tommelen fem minutter før forrige cheerleading-konkurranse for eksempel.
Uansett – nervene mine ble skyhøye da dette skjedde. Jeg så min NM-opptreden slutte før den hadde begynt. Heldigvis fikk jeg en ispose og en god del støtte av de andre konkurrentene og folkene backstage. Isposen kunne ikke ligge lenge (da jeg må være varm for å sitte fast med friksjon på stangen) før jeg måtte teste en stift bak scenen for å være sikker på at jeg kunne opptre. Det gikk utrolig nok. Jeg hadde aldri klart i det hele tatt å stå på den foten så fort om jeg ikke hadde hatt så mye adrenalin i kroppen.
De ropte opp navnet mitt og jeg husker nesten ingenting av alt før jeg gikk av scenen igjen. Det gikk på autopilot alt sammen. Har sett på rutinen min i etterkant og jeg gjorde en del som ikke var planlagt, men endret rett og slett pga. foten. Alt gikk veldig bra. Jeg mistet balansen litt tidlig i et triks som krevde kun foten på stanga, men med tanke på overtråkket var det ikke så verst. Klarte ikke holde den to sekunder som er kravet for poeng, men alt i alt fornøyd.
Da jeg satt og ventet på poengsummen, var tankene egentlig kun at jeg var ferdig og at jeg verken hadde falt på hodet eller glemt rutinen. Greit fornøyd med scoren satte jeg med ned blant publikum og minglet med venner og familie. En etter en kom konkurrentenes score opp lavere enn min. Helt uventet ble jeg faktisk skikkelig klein emosjonell av det. Jeg fikk faktisk bronse i kategorien Professionals senior, det hadde jeg aldri trodd. Jeg fikk riktignok masse minuspoeng, men vant tydeligvis en god del på styrke og flere triks.
Nå vet jeg hva jeg må øve på videre. Renske opp triks, linjer og uttrykk. Jeg fikk veldig mersmak etter helgen og ble svært inspirert av alle de andre flinke utøverne. Neste år er jeg litt mer forberedt til NM, samt at reglene er mye tydeligere for meg. Jeg er klar for å innta toppen!