Jeg er toppidrettsutøver i bordtennis, men har bare vært det det i seks år. Etter jeg begynte på det paralympiske landslaget, har jeg fått reist en del på turneringer internasjonalt. Der har jeg fått spilt med mange nye folk, og fått meg mange gode venner.
Du kan lese mer om treningen min her
Klasseinndelingene
Vi er alle delt inn i forskjellige klasser etter funksjonshemmingen vår. Det er i alt 11 klasser. Klasse 1-5 er for rullestolbrukerer, klasse 6-11 er stående spillere. Klasse 1 er de som har mest nedsatt funksjonshemming og har racketen festet til hånda, og klasse 5 de som har minst nedsatt funksjonshemming. Det vil si de som kan bevege seg bra rundt med stolen. Klasse 6 er for de som beveger seg dårligst, og klasse 10 er de som nesten ikke mangler noe, kanskje bare har en halv arm. Klasse 11 er de som sliter litt mentalt, men ikke har fysisk begrensning.
Jeg spiller i klasse 8 fordi jeg har protese på den ene foten, og en halv venstre arm.
Globetrotter
Min første internasjonale turnering var i 2008. Årene etter har det vært flere og flere turneringer. Mitt første gull fikk jeg i Italia i 2010. Jeg har vært i land som Tyskland, Slovenia, Italia, Korea, Taiwan, Kina, Polen, Romania, Nederland, Brasil, USA, Jordan, Frankrike, England og flere.
I 2012 var jeg med i mitt første Paralympics, noe som var en fantastisk opplevelse! Spillemessig gikk det uheldigvis ikke så bra som jeg hadde håpet, jeg endte opp med en 5.plass.
Slo tilbake etter ryggskade
Den virkelige oppturen var da jeg klarte å oppnå sølv i VM i Kina i 2014. Jeg hadde slitt mye med skade i ryggen og var redd jeg ikke kunne delta. Jeg hadde hatt tett oppfølging hele veien med fysioer, mental trener og trener hele veien fram til Kina. Under turneringen hadde min mentale trener hovedansvaret for meg. Vi hadde gode samtaler hvor jeg planla hvordan oppvarmingene mine skulle være best mulige inn mot personen jeg kom til å møte etterpå. Jeg hadde ingen forventninger, og det tror jeg hjalp å holde roen. Finalen tapte jeg mot verdensener i min klasse Mao, fra Kina.
Mental trening
Årene etter har jeg trent hardt for å kunne klassifisere meg til Rio som er i 2016. Det er ett år til og hittil i år har jeg vært på fire turneringer i Ungarn, Italia, Slovenia og Tyskland. Til sammen har jeg fått to gull-, en sølv- og to bronsemedaljer på disse turneringene. Jeg spiller egentlig veldig bra for tiden, men føler jeg har mye mer å gå på. Den største utfordringen er det mentale, men jeg jobber med det for å kunne utvikle meg enda mer. Jeg får veldig god hjelp av min mentale trener som jeg har ukentlig kontakt med.
Jeg hører på min mentale cd jevnlig, der skal man lukke øynene mens man ligger nede og gjøre forskjellige «øvelser» de forteller deg. Så sørger jeg alltid for å være ærlig med min mentale trener, for det hjelper oss begge med å kunne løse problemer som eventuelt sliter på meg. Vi er også flinke på å få inn humør når vi snakker sammen, det er også ganske viktig for meg. Underveis i kampene kan vi ta håndklepause etter hvert sjette poeng, da fokuserer jeg veldig på pusten min og bruker god tid til å tenke taktisk eller bare roe nervene så godt jeg kan.
EM neste
Mine kommende turnering er EM er i Vejle, Danmark 9-18.oktober. Så følger en i Belgia 30. oktober-3.november . Jeg trenger ikke flere turneringer enn det for å kvalifisere meg til Rio-lekene, fordi jeg ligger såpass høyt oppe på rankingen at jeg bare mangler noen få turneringspoeng. Målet er å fokusere på spillet mitt, da kommer resultatene!