UTØVERBLOGG: Jeg er så heldig å ha hytte rett ved Valle sentrum og når været er vekselvis regn/opphold, begir jeg meg ofte ut på en løpetur. Tanken om å klare 100 kilometer sammenhengende har ligget i bakhodet en stund. Nøkkelen skulle vise seg å starte tidlig, noe som ikke var planlagt.
Jeg ble vekket grytidlig tirsdag av sauelyder og sto like godt opp. Jeg kom til å tenke på mitt forbilde, nattløperen Magne Eikild, og klokka 05.00 begynte jeg å løpe slik han gjør. Det funket bra. Plutselig hadde jeg tilbakelagt 25 kilometer før frokost.
Temperaturen i Valle var 16 grader og turistene gikk rundt i svære boblejakker. For løping er dette en grei temperatur. Litt regn var bare avkjølende.
Stier, veier og gårder i Valle er mange. Det var en fin tur. Jeg synes de gamle veiene og de flotte gårdene er vakre og inspirerende. Min kone Titti var stadig på Messenger for å høre om det gikk bra med meg. Det gjorde det til gagns og etter 13 timer inkludert pauser var jeg tilbake på hytta. 100 kilometer er unektelig langt, men jeg er veldig nøye på å ikke kjøre meg helt i kjelleren. Det kommer en dag i morgen.
Jeg har trent så å si hele livet med unntak av årene mellom 25 og 40 år, da jeg reiste mye i jobbsammenheng. Jeg har alltid trodd at å løpe på morgenen er noe kroppen ikke er så begeistret for. Men det er nesten motsatt. Inn med ei skje honning og en neve nøtter, så er du klar. Beina er litt motvillig helt i starten, men plutselig er bein og kropp våken for rolige langturer på to timer og mer.
Det aller beste er fugle- og dyrelivet om morgenen før bilene og lydene fra mennesker kommer. Denne tirsdagen mellom klokka 05 og 06 var det en magisk følelse å se og lytte til alt som beveget seg i busker og jorder. En annen ting er at kroppen ser ut til å restituere seg veldig bra gjennom arbeidsdagen og kvelden
Det blir ikke flere 100 kilometer-turer i år, men plutselig kommer et påfunn fra mine venner i Vågsbygd Runners og da er jeg med!