UTØVERBLOGG: Etter en travel sommer og høst gleder jeg meg til å konkurrere igjen. Hele sommeren har gått med til jobb og trening for å være klar fysisk, psykisk og økonomisk for en lang sesong.
Fjoråret gikk dessverre ikke helt som ønsket. Jeg var ute store deler av sesongen grunnet skade. Jeg røk to leddbånd i den venstre ankelen, to ganger i løpet av sesongen. Dette var tøft både fysisk og mentalt, men jeg gjorde så godt jeg kunne med å bruke det som motivasjon til å komme tilbake.
Inn mot dette året har det vært krevende å få det til å gå rundt økonomisk, og jeg har vært til tider vært på grensa til å jobbe meg i hjel. Det har vært flere doble skift og ekstra arbeid for å få inn nok penger før all reisingen starter. Det har vært en påkjenning på både kropp og sinn. Det har også vært svært vanskelig å sjonglere dette med to treningsøkter hver dag. Men jeg har aldri glemt hvorfor jeg gjør det, og det er det som holder meg gående.
Jeg er veldig motivert for denne sesongen, og jeg føler virkelig at jeg har tatt store steg. Store deler av høsten har jeg vært i Innsbruck, Østerrike på treningssamling. I Stubai-anlegget (rundt 45 minutters kjøring fra Innsbruck) har jeg lagt et godt grunnlag for vinteren som står foran meg.
Se video fra Stubai her:
Etter ankelskaden har det kvernet en del tanker i hodet om veien videre, men det har aldri vært et spørsmål om å legge opp. Jeg har brukt skadeperioden godt, og sortert en del tanker, og jeg føler jeg har kommet styrket ut av det.
Siden det ble få konkurranser i fjor, følte jeg at jeg kanskje hadde falt litt ned på lista med tanke på hvilke konkurranser jeg kan få å kjøre i år. Jeg tenkte at dette blir en sesong hvor det handler om å samle poeng og jobbe meg tilbake. Etter en god høstsesong, med flere nye triks og en følelse av at jeg virkelig var på vei tilbake, fikk jeg nylig en beskjed jeg hadde håpet på, men ikke turt å tenke for mye på.
Rett før nyttår ringte landslagstrener Morten Kleivdal meg og fortalte at jeg er tatt ut til årets første verdenscup i Kreischberg, Østerrike. Dette er en big air-konkurranse som går av stabelen 12. januar. Dette er en stor motivasjon og en sårt trengt klapp på skuldra for alt jeg har lagt inn det siste året.
Etter dette blir det en rekke europacupstevner, filmprosjekter og forhåpentligvis en ny verdenscupsjanse før sesongen er over. Jeg vil takke alle som har støttet meg på veien, og som fortsatt står bak meg og fortsetter å heie på meg!