Det nærmer seg seriestart, og det har fått meg til å mimre litt fra et langt liv på fotballbanen. Tenk når Arve Seland kom susende inn på gamle stadion med sin Mercedes 190E, havrenakke og ikke minst masse gelé i håret og damer på slep. Det var selvsagt en ung guttespillers drøm å likne på ham. Eller på Kjell Egge som i tillegg farget håret eller solbrune Olav Klepp eller tøffere-enn-toget-Vetle Andersen som alltid var innom toalettet og fikset på sveisen før trening. Både jenter og gutter fulgte med og drømte om en dag å få like langt og høyt hår.
Når jeg ser på dette gamle lagbildet i dag, kommer alle minnene tilbake om godt humør, flotte turer, deilige kamper hvor vi slo Vigør og Donn ned i skoene – men også en mimring om gutta som var opptatt av hår. Utrolige frisyrer – og tenk denne gjengen før det skulle tas lagbilde i Starthallen – kø foran speilet med Neil og Eivind i spissen – de var nok de mest populære blant damene og hadde rangen her – men alle måtte liksom innom for en siste titt. Herlige minner, men også med en liten lengsel om den tiden alle hadde hår og veide maks 50 kilo. Det er jo slik at flere og flere på lagbildene ikke har det og dessverre er noen også falt fra – savner disse masse – flotte gutter!
Men det som imponerer meg mest er at selv om vi alle har endret oss masse og ikke sees daglig så er det samme glimt i øyet og like gøy når vi treffer hverandre i dag. Gøy å huske på alle de fantastiske minnene en har sammen fra den tiden og som er enda bedre å mimre om i dag – om hår, vennskap, garderobeprat og alt det som hører fotballen til. Selv når en nærmer seg 50 år så kan en kjenne på det og si «For en fantastisk tid….savner både gutta og gelétuba litt jeg» Fortsatt er dett like gøy å banke både Claus og Sjur i Umbroligaen på torsdagen, med eller uten hår.
For min del begynte fotballivet da jeg var fem år, på Vindbjart med Einar Homme som trener. Jeg lurte meg med storebror og spilte i Vindbjart til jeg var 12 år og i Start fra 12 til 18 år. Så Sødal i ett år, Donn i ett år, Sentrum tre år og resten av karrieren i Vindbjart. I år fyller jeg 48 og spiller fortsatt, nå med old boys-gutta to dager i uka og lurer meg med Vindbjarts 5. divisjonslag på trening en dag i uka. Jeg har spilt spiss i de fleste år, og det har blitt en del scoringer opp gjennom. Opprykket med Vindbjart i 95, hvor vi vant alle kampene, husker jeg godt ennå.
En gang skjøt jeg keeperen i svime på et straffespark. En annen gang fikk keeperen brukket to fingre etter et oppvarmingsskudd. En annen gang scoret jeg på frispark fra midtbanen. Det gøyeste minnet er kanskje fra en old boys-kamp. Frispark fra 25 meter, fikk beskjed at det ikke er lov til å druse. Målvakten ville ikke ha mur, spillerne på laget spurte – er du sikker? Jeg scoret, og replikken kom tørt fra siden: «Neste gang tar vi mur».