Min far dro meg med på skytebanen fra jeg var ganske ung. Jeg ventet i «mange år» før jeg var gammel nok til å begynne som skytter. Hjemme på Iveland var aldersgrensa ti år for å bli med å skyte og konkurrere. Jeg tok skytingen ganske raskt og traff godt de to-tre første årene, men så skled det ut i skuddredsel som igjen førte til dårlige avtrekk. Da gikk resultatene naturlig nok ned og jeg slet med dette til jeg var langt oppe i seniorårene. Men jeg slutta aldri – egentlig utrolig, for til tider var det ganske kjipt.
Likevel fortsatte jeg fordi miljøet i skytterlaget og vennene som jeg fikk og har fortsatt er unikt. Den viktigste årsaken til at jeg fortsatte er nok min flotte kone, Linn. Hun var, i den tiden jeg skjøt på mitt dårligste, en av Norges beste ungdomsskyttere. Vi ble kjærester i 1999 og da var det hyggelig å tuste rundt på stevner sammen. Sakte men sikkert hevet jeg nivået mitt opp mot hennes. Høsten 2002 begynte vi å studere på NLH på Ås, og her fikk treningen et skikkelig oppsving. Linn, jeg og to-tre andre trente veldig mye sammen. Vi konkurrerte på hver trening, det hjalp veldig på psyken hva angår konkurransenerver. Avtrekkene begynte å sitte og de gode poengsummene tikket inn, og jeg vant til og med et stevne i ny og ne.
Ble skytterprins på bryllupsreisen
Gjennombruddet kom med et brak i 2005, men først gifta vi oss, Linn og jeg. Bryllupet sto den 23. juli i 2005, bryllupsreisen var selvfølgelig Landsskytterstevnet uka etter. En liten sving innom Østerdalen og norgescupen, hvor jeg klarte en tredjeplass på Tolga med 347 poeng. Den neste uka tilbrakte vi på jordene i Lesja, i skyttercampen, det er livet.
Det er nok mitt beste minne som seniorskytter fra Landsskytterstevnet. Etter innledende baneskyting fikk jeg skive 13 av 15 i kongelaget. Jeg skjøt omgangen med en del dunking under dressen, men likevel kontrollert. Intervjuet etterpå med Kjell Kristian Rike var verre. Jeg fikk anvist skudd for skudd, spenningen var stor og jeg klarte 100 poeng. Før skyting var jeg sikker på at min poengsum fra innledende var for lav til at jeg hadde sjanse på noe edelt metall. Plutselig var jeg på vei inn på standplass, sammen med fem andre, for omskyting om prinsetittelen. Den vant jeg, ble skytterprins og utløste tidenes oddsbombe.
Jobbytte forbedret formen
I årene etter 2005 ble det mye jobb, familieforøkelse og annet. Det gjorde at satsingen dabbet av. For seks år sida bytta jeg jobb fra stillesittende maskinførerjobb til trefeller, apekatt. Dermed økte min fysiske form økte betraktelig, og jeg gikk ned fem-seks kilo Satsingen på skyting tiltok igjen og jeg økte litt på treningsmengdene. Jeg fikk en andreplass på stangskyting under LS i Voss 2012, og det ga mersmak og jeg satset en del på stangskyting videre. Det ble deltakelse i tre tv-sendte finaler på rad. Stangskyting er cowboyskyting, flest mulig treff på 2×25 sek.
Dette gjorde at mitt nivå på baneskyting stagnerte, og jeg måtte gjøre noen grep for å bli bedre på banen. Jeg la mer eller mindre stangskytingen på hylla, noe som var lurt i forhold til avtrekksfeil.
Samtidig som jeg kutta ned på stangskytingen, økte jeg treningen på banen. Vi har fått et praktanlegg her i Kristiansand og omegn skytterlag. Det har gitt meg bedre treningsvilkår. Samtidig har vi et knallbra miljø her i Agder skyttersamlag. Vi er mange gode skyttere og jeg bruker de andre aktivt i min trening. Trener man med de beste, må man skjerpe seg og heve seg hele tiden.
Personlig rekord
2014-sesongen endte med en 12 plass i norgescupen totalt. Jeg vant ett NC-stevne og jeg satte personlig rekord, 349 poeng, på det stevnet. I LS i Sandnes skjøt jeg meg til kongelagsplass, 245p og jeg fikk skive 14 eller 15. Altså helt nederst i kongelaget, jeg skjøt meg opp til en respektabel 9.plass.
Ut fra sesongen sett under ett, ble jeg 1. reserve til nordisk mesterskap i Danmark. En av deltakerne måtte trekke seg pga skade, så jeg fikk sjansen. Der ble jeg nummer fire eller fem, etter å ha leda før finalen. Jeg klarte ikke presset og sprakk. Men hele oppholdet sammen med landslaget gav meg blod på tann og jeg ville være med igjen og reise kjerringa. Målet for 2015 sesongen var satt!
2015-sesongen ble mye bedre og jeg trente mer riktig. Jevn økning på treningsgrunnlaget viser seg i form av resultater. Gode poengsummer kom i fleng og noen stevneseirer ble det også, i tillegg til tangering av fjorårets personlige rekord på 349 poeng. Formen på LS i Lesja var upåklagelig. Men jeg var ikke godt nok forberedt mentalt, sprakk på ståendeserien og ødela mine muligheter til å gjenta suksessen fra ti år tidligere. Norgescupen var en fin opptur, jeg lå på tredje-fjerdeplass før siste runde og endte på sjuendeplass.
Revansj i nordisk
Jeg ble etter LS tatt ut på landslaget og fikk delta i nordisk mesterskap i Moss. Vi lå på Rygge militære flyplass sine kaserner på samling før og under mesterskapet. Jeg må skildre gjengen i lederne og skytterne litt før jeg går videre. Vi er 20 deltakere fra Norge, mellom 18 og 47 år. Alle er en stor familie, trenger noen hjelp, er det alltid en eller flere som kan hjelpe. Vi pusher hverandre og vi utvikler hverandre på mange måter. Lederne er helt konge på tilrettelegging for oss skyttere. I løpet av mine to mesterskap med den gjengen har jeg fått mange venner for livet.
Mitt mesterskap ble en stor suksess. Jeg klarte å skyte meg i tet på baneskytingen i år igjen, nå skulle jeg revansjere fjorårets sprekk. Jeg fulgte opp i finalen med god skyting og økte forspranget. Jeg vant foran mine gode venner, Tor Harald Lund og Jan Kåre Moland. Faktisk skjøt jeg i lånt skytebukse. Jeg prøvde buksa til Øyvind Haugen tidligere på dagen under trening, den satt som spikra og det funka skikkelig bra. Et dristig valg tenkte vel noen og enhver, men det var et riktig valg.
Nå var jeg inne i flytsonen og dagen etter tok jeg bronse på feltskytingen og vant like godt felthurtigskytingen. Før siste NC-runde fikk jeg telefon fra en kjenning, han lurte på om han kunne prate fem minutter med meg. Det han sa var en omveltning for meg, mentalt. Vi ble enige om å prøve et samarbeid. Tre samtaler senere var jeg dobbelt nordisk mester.
Takk til Tor Einar Holm for at du tok kontakt med meg og fikk fram de positive tankene. Snodig at slike ørsmå tankestyringer kan utgjøre så mye. I ettertid har jeg begynt å jobbe veldig mye med den mentale biten innenfor skyting. Visualisering er blitt en viktig del av min trening nå, takk for hjelpa, Anette Thingbø. Hun har hjulpet og fått meg i gang med å visualisere, blitt mer fokusert og mer målretta.
Trener riktigere nå
Jeg er ikke av dem som trener mest. Når jeg trener så har jeg en plan for treningen, om hva jeg skal trene på og hvorfor. Jeg evaluerer alltid etterpå og gjennomgår treninga og sjekker om det gikk som planlagt. Ved å gjøre dette har jeg blitt en bedre skytter, jeg lærer av de beste og trener med de beste.
Her i samlaget og i laget har vi et høyt nivå. Grunnet forskjellige arbeidstider med melkeproduksjon og familieliv generelt, kan jeg ikke trene til faste tider. Jeg tar det ofte på sparket når det er litt ledig tid. Da sender jeg en sms til flere og lurer på om de vil trene, som regel blir vi da noen stykker. Mange er på samme nivå eller bedre enn meg, det gjør at jeg blir skjerpa og yter maksimalt hver gang. Kvalitet fremfor kvantitet.
Jeg har endra kostholdet noe, i hvertfall inntaket av sjokolade, wienerbrød, brus, alkohol osv. Det har resultert i stabil vekt på 87-88 kilo, noe som igjen gir lavere puls og jeg holder børsa roligere. Jeg drikker ikke kaffe før konkurranser, da blir jeg urolig. Mat er noe jeg må ha mye av, grunnet min høye forbrenning. Men jeg spiser likevel ikke nærmere én time før konkurranser.
Sesongen 2016:
Jeg har flere mål. Ved å være mer fokusert på trening og å jobbe med den mentale biten, skal jeg bli en bedre skytter. Jeg skulle heve nivået mitt på feltskyting nå i vinter, det har jeg klart. Jeg har stabilisert meg på et høyt nivå og jeg klarte endelig å vinne landsdelsmestertittelen i felt sist helg.Målsetting for norgescupen er lik som i fjor, topp ti. Jeg skal kun delta på seks av ni stevner.
Landsskytterstevnet utgår for meg i år, grunnet bygging av ny driftsbygning. Hovedmålet for sesongen er å bli tatt ut til nordisk mesterskap i Sverige i begynnelsen av september, kommer jeg med der kan alt skje.
Jeg vil avslutte med en stor takk til kona mi, Linn, som er så snill og lar meg reise land og strand rundt om på stevner. Hun støtter meg og hjelper meg masse. Når jeg er ute og konkurrerer, styrer hun i heimen. Hun tar vare på ungene, melker kuene og jobber som regnskapsfører. Du er unik, takk!