UTØVERBLOGG: Da jeg flyktet alene til Norge fra Afghanistan i 2015, bodde jeg på et asylmottak på Lista i en alder av 15 år. Alt var nytt for meg. Jeg hadde nesten ingen venner og var redd for hvordan det ville gå med meg i mitt nye hjemland.
Jeg møtte heldigvis noen på asylmottaket som var fra samme land, og vi ble kjent med hverandre. Om nettene fikk vi ikke sove på grunn av frykt og usikkerhet. Det førte til vi spilte cricket i gata utenfor mottaket seint på kveldene. Vi hadde ikke utstyr, så vi brukte derfor alt fra stoler til andre trematerialer som kunne benyttes.
Det var cricket som fikk oss til å glemme tingene som vi var preget av.
Etter hvert kjøpte mottaket en del utstyr til oss, som var laget av plast. Det var heller ikke noe bra, men mye bedre enn det vi selv hadde laget av trematerialene fra mottaket.
Etter hvert fikk jeg oppholdstillatelse og flyttet til Lyngdal kommune. Der begynte jeg å spille cricket aktivt. I Lyngdal hadde vi bedre utstyr og bedre bane, selv om det fortsatt var gate-cricket vi spilte.
Mange mente at jeg var flink, noe som førte til at jeg ble valgt som kaptein for laget i Lyngdal. Vi vant flere turneringer, deriblant Norway Summer Game, Big Bash i Stavanger og flere lokale turneringer.
Fra hobby til satsing
En kveld ringte mobilen min. Jeg så at det var den samme vennen som bodde med meg på mottaket i Lyngdal, og som spilte cricket med meg på kveldene. Han hadde nylig flyttet til Tønsberg og var medlem av Sandefjord Cricket Klubb. Han spurte om jeg var interessert i å spille mer seriøs cricket. Jeg ble veldig glad og takket ja med en gang. Selv om sesongen var i gang, fikk jeg registrert meg, og jeg spilte mine første kamper for klubben i 2017.
I 2018 gjorde jeg det veldig godt for A-laget til Sandefjord, og ble nominert til årets beste spiller i 2. divisjon. Jeg var også på landslagssamling med U19-laget. Men ettersom jeg ikke hadde norsk pass i 2019, fikk jeg ikke reise med landslaget til England.
Jeg ble etter hvert kjent i cricketmiljøet i Norge etter å ha gjort det bra for Sandefjords A-lag. Det var flere klubber tok kontakt med meg og spurte om jeg ville melde overgang til deres lag. Men jeg valgte å bli, og ble i 2019 valgt til visekaptein på laget. Det var veldig kult. Spesielt ettersom jeg var den yngste på laget og fikk en slik tillitserklæring på så kort tid.
Den tøffe tiden
I 2020 valgte klubbstyret meg til kaptein, men det var veldig vanskelig for meg å takke ja til det. Jeg var usikker på om jeg kunne lede et lag. Koronapandemien brøt også løs, men heldigvis fikk vi fullført serien og rykket opp til 1. divisjon.
Men på tross av dette gikk jeg gjennom mange tøffe perioder, og jeg var usikker på om jeg ville fortsette å spille cricket. Jeg ble sykemeldt fra jobb og skole og slet med problemer i familien. Opp i alt dette ble det også slutt med kjæresten min. Planen var å slutte helt med cricket etter serien var gjennomført.
Sluttet – så kom gladmeldingen
Da 2020 var ferdig, gikk jeg inn i det nye året med et fokus på å drive med styrketrening. Jeg hadde egentlig sluttet med cricket, selv om det ikke var offisielt. En kveld var jeg ute på løpetur og så at Lyngdals fotballag spilte hjemmekamp. Jeg gikk bort og satt meg på tribunen for å få med meg sluttminuttene.
Plutselig tikket det inn en mail på mobilen min, og jeg så at det var fra Norges Cricketforbund (NCF). Det sto at jeg var valgt ut til en samling med 47 spillere fra hele Norge. Jeg ble så overrasket og glad, selv om jeg egentlig hadde bestemt meg med å gi opp cricket.
Jeg kom på samling, spilte fire kamper på Ekebergsletta i Oslo, og ble tatt ut i landslagstroppen. 16 dager senere reiste jeg med A-landslaget til Tyskland og fikk debuten i en kamp mot dem.
Cricketmiljøet i Norge
Cricket er vanvittig stort i Afghanistan. De fleste deltar aktivt i idretten og har en drøm om å bli cricket-stjerne. Jeg var vokst opp i cricket-miljø og siden jeg er venstrehendt, var jeg spesiell, og fikk mye ros for det. Det var denne oppmuntringen som ga meg motivasjon til å fortsette med cricket.
Cricket-miljøet i Norge består av andre generasjon av tidligere flyktninger. Her har vi alt fra eliteserie på topp til 5. divisjon i bunn.
Lever ut landslagsdrømmen
Det å spille på landslaget er tøft. Der kreves det stor interesse for egen utvikling, læring og disiplin. Du er alltid nødt til å kjempe for plassen din. Alt vi gjør på landslaget, er veldig profesjonelt. Men sammenlignet med England, som er blant verdens beste land i sporten, er vi ikke på samme nivå.
Det å spille på landslaget til Norge er gøy, det er jo det alle drømmer om. Samtidig er man alltid nødt til å yte litt ekstra.
Ved siden av cricketen er jeg lærling ved Eilert sundt videregående skole avdeling Lyngdal.
Torsdag reiste jeg sammen med landslaget til Spania for å spille kamper mot vertsnasjonen og Guernsey. Vi skal spille tre ganger mot hvert av lagene. Jeg tror vi skal klare å slå Guernsey, men det å møte Spania kan bli svært utfordrende. Men det er en utfordring vi skal ta. Vi går for seier.