Bodybuilding var noe ganske annet før i tiden enn hva det har blitt i dag. Mr. Olympia er en kroppsbyggerkonkurranse som startet i 1965 i New York. Larry Scott var den første til å vinne konkurransen. I 1970 stilte Arnold Schwarzenegger for første gang og vant. Han forsvarte sin tittel helt frem til 1975. Etter det var det filmkarrieren hans som tok over. I 1980 gjorde han comeback i Mr. Olympia og vant igjen. Dette var siste gangen han stilte. Mye har skjedd med kroppsbyggerkulturen i løpet av de siste 40 årene.
Om artikkelforfatter Marika Lejon: Artist og låtskriver. 32 år gammel fra Søgne. Utdannet medieviter fra Universitetet i Oslo. Jobbet i ti år som bodybuilding- og fitnessjournalist. Drevet nettsiden Bodymag siden 2013, men sluttet å dekke konkurranser i 2014. Jobber i dag også som redaktør for flere andre nettsider.
Pumping Iron
Dokumentarfilmen Pumping Iron (1977) viser hvordan kroppsbyggerstjernene forberedte seg til Mr. Olympia i 1975. Filmen var med på å starte karrierene til Schwarzenegger og Lou Ferrigno. Dette året var konkurransen i Pretoria i SørAfrika.
Det er vanskelig å anslå hvor mange som satt i salen under Mr. Olympia i 1975. I filmen ser salen stor ut og det er godt med publikum. Likevel er det småtterier i forhold til størrelsen på denne konkurransen i dag. Jeg dekket Mr. Olympia i Las Vegas for ulike typer fitness-magasiner fra 2011 til 2014. I 2014 var det jubileum. De feiret den femtiende Mr. Olympia og nådde rekord. Over 10.000 mennesker kom for å hylle nåværende kongen Phil Heath. Arnold Schwarzenegger var også til stede.
Kvinnelige kroppsbyggere må ta avskjed
Jeg har lært mye om bodybuilding på de ti årene jeg har jobbet for disse magasinene. I 2014 ble jeg skuffet. Det var første gang jeg satt og så på konkurransen uten et snev av begeistring. Mr. Olympia har hatt en egen gren for kvinnelige kroppsbyggere helt siden 1980! Legendariske Iris Kyle tok avskjed med oss på scenen dette jubileumsåret og holdt en tale hvor hun gråt. Grunnen var at de fjernet grenen «Ms. Olympia».
I dag kan du altså ikke stille som kvinnelig kroppsbygger i Mr. Olympia på lik linje som menn. Iris Kyle har vunnet Olympia flest ganger i historien og er verdens beste kvinnelige kroppsbygger. Hun er større enn mange av de mannlige kroppsbyggerne. Scenen ble revet vekk fra henne, fordi hun skremte vekk unge jenter fra fitnessbølgen. Det ble bestemt at dette ikke var et ideal for kvinner og konkurransen måtte bli mer «feminin».
Strippe-show for kvinner
En av grunnene til at jeg ikke lot meg fenge av Mr. Olympia høsten 2014, var at jeg innså hvor sexistisk og farlig denne sporten hadde blitt. Expoen var rene strippeshowet. Rumper (mange med silikon i) struttet i små glinsende truser og blikkene fortalte mer at de ville ha sex, enn at de likte å pumpe jern. Mine forbilder var kvinnene som flekset musklene sine og turte å være et annerledes kvinneideal.
Det som hadde begeistret meg var nettopp råskapen og brutaliteten. Kvinnene som turte å skille seg ut og som hadde en så stor lidenskap for muskler at de forkastet det tradisjonelle kvinneidealet. Men hvor var disse kvinnene blitt av? Jeg så dem ikke lenger.
Masseindustrien har tatt over
Markedskrefter tok over. De ville selge produkter og fant en måte å nå ut til vanlige mennesker som ellers aldri ville brydd seg om den lille nisjen «kroppsbygging». De lagde mange nye grener og kategorier i konkurransene. Nå er det Men´s Physique og Bikini Fitness som gjelder. Dette er kategorier for mer «normale kroppsfasonger», men med et snev av kroppsbygger-looken. Du trenger kanskje ikke dop for å vinne en lokal konkurranse, men skal du hevde deg internasjonalt kommer du ikke langt uten steroider.
Dop har det alltid vært i kroppsbygging. Man er naiv om man tror noe annet. Måten man poserer på i disse nye kategoriene er langt i fra brutalt og rått. For kvinnene ligner det mer på erotisk bikini-catwalk hvor målet er å reise flest mulig mannlige kjønnslemmer. For mennene kan det minne om en slags overdreven sjekking ved strandkanten. Det er faktisk slik prostitusjon fungerer for menn i andre verdensdeler. De står med badeshorts langs stranden og flekser for hvite, rike kvinner. Det spilles ikke hovedsakelig på muskler mer i disse konkurransene. Det spilles på sex.
Objektivisering av kvinnekroppen
Det gjør vondt i magen å se at kroppsbyggingen har blitt en arena for objektivisering av kvinnekroppen, med sensuelle vrikk og seksualiserte poseringer. Etter ti år som reporter i denne bransjen ga jeg meg. Ikke fordi jeg ikke liker bodybuilding. Jeg er like fascinert av muskler i dag, men ønsker ikke å dekke konkurransene mer og følger heller ikke med på hva som skjer i miljøet.
Kroppsbygging har fått en vond bismak. Den selger seg til de vanlige menneskene på gata. Barn helt nede i 12-årsalderen doper seg. Ikke for å bli store kroppsbyggere, men for å få six-pack. I dag tar jenter steroider, fordi de vil være veltrente. De vil ikke se ut som Iris Kyle, men de har blitt ofre for sexismen og har bikini-jentene som viser rumper og trutmunn på Instagram som idealer. En livsfarlig trend for både jenter og gutter.
Jeg har intervjuet mange som stiller i Bikini Fitness. Flere har fortalt meg at de føler seg som strippere når de står på scenen og poserer. De synes det er ubehagelig, men har ikke nok muskelmasse til å hevde seg i andre grener hvor reglene for posering føles litt mer bekvemme.
Før var det nesten som et lite sirkus for noen få utvalgte og ingen tenkte en gang tanken om selv å bli som en av dem. I dag har vi i stedet fått en sexistisk treningskultur som skader unge mennesker. Kroppsbygging har gått fra å være en liten nisje for spesielt interesserte til å bli en kynisk masseindustri hvor man profitterer på unge mennesker som er misfornøyde med kroppen sin.
Her selges det piller og dop som aldri før. I Norge er dette en raskt voksende sport. For meg er kroppsbygging historie. Jeg er glad jeg fikk oppleve de siste årene som var igjen av det gamle lille kroppsbyggermiljøet i Norge, før de nye grenene kom på banen. Denne tiden er over og kommer neppe tilbake.