For et år siden skrev jeg her i Lokalsporten at jeg skulle bli landets sterkeste i min klasse og vinne NM-gull.

30. april 2017 innfridde jeg løftet og er nå stolt norgesmester i styrkeløft i 74 kg-klassen. Det betyr vanvittig mye for meg å få betalt for jobben jeg har lagt ned over så lang tid.

Da jeg i desember la en plan med trener Jørn Høibø, så var det med ett mål for øye: Gull. Det er en ting å sette seg det målet, men jobben skal gjøres, og formen skal være på topp akkurat på den dagen, på det tidspunktet, og det er ikke enkelt. Men han la opp en god plan frem til mesterskapet, og jeg merka fort på kroppen at dette fungerte bra.

Foto: Per Gunnar Roalkvam

Oppkjøringen har stort sett vært veldig bra fra start til slutt, med gode perioder, og en NM-kvalik som var en lek. Men to uker før NM trodde jeg at alt skulle ryke. Lysken begynte plutselig å gjøre vondt, og det var umulig for meg å kjøre sumo-markløft. Så da var det bare én ting å gjøre: Gå over til klassisk stil på markløften, selv om det ikke har vært en del av oppkjøringa. Vi gamblet veldig, men heldigvis vant vi.

Da selve konkurransedagen kom, følte jeg at jeg hadde et mentalt overtak på konkurrentene, og skaden i lysken ødela ikke fokuset. Det starter bra, med en komfortabel repetisjon på 160 kg i knebøy, og på det tidspunktet hadde flere av konkurrentene allerede falt av. Det fortsetter med en 105 kg benkpress på 2. løft, og på det tidspunktet så var gullet sikra. Det betydde at jeg ikke trengte å tyne kroppen og skaden mer på markløft. Dermed satt jeg en enkel repetisjon på 175 kg i markløft, og tok det gullet, og takka for meg.

Foto: Per Gunnar Roalkvam

Gullet var en taktisk seier. På forhånd var vi helt klare på at i dag så handlet det ikke om å sette en ny pers i øvelsene, det handler om plassering. Å ta den medaljen. Og taktikken fungerte, og for konkurrentene mine fungerte det ikke. Sånn er konkurranser. Det er tilfeldigheter, marginer, dagsform, og dyktighet.

Nye mål er satt, og sammen med trenere og støttespillere skal det jobbes knallhardt videre.

Til slutt vil jeg bare si takk til alle som har støttet meg, og vært en del av min vei til topps. Familie, venner, bekjente, alle sammen. Det betyr veldig mye.

Vil også gi en ekstra stor takk til Mamma og Pappa som viser en så enorm støtte for det jeg gjør. Uten dere to er jeg ingenting. Takk!

NM-resultatene ser du her