– Jeg trener mellom fem og ni ganger i uka. Aldri mindre enn fem, og nesten alltid mer, sier Simon uten å nøle.

Søgnegutten forteller gjerne om drømmene sine, og det er tydelig at han brenner for det han snakker om:

Regionslaget (kretslaget) i basketball for spillere født i 2001-2002 i NBBF Region Sør (Aust- og Vest-Agder). Bak fra venstre: trener Kevin Juhl-Thomsen, Eldar Kolenovic, Jakob Haehre, Faraja Basaluci, Daniel Yirgalem Ogbalidet, Simon Andreas Røed, Kristoffer Østereng og Finn Harald Røed, som er leder for organisering og drift av regionslag i NBBF Region Sør. Foran fra venstre: Storm Julian Thorsen, Emil Andersen-Sleire, Eivind Kindt, Vinicius Sørensen, Kristian Tveite og Trym Werner Nårstad. Foto: Foto: Marita Røed.

– Jeg elsker basketball. Det første målet mitt er å komme inn på basketlinja på Norges Toppidrettsgymnas i Bærum høsten 2017. Etter det er målet mitt å spille i den norske toppserien BLNO, og college-basket i USA eller profesjonell basketball i Europa.

Hvorfor basketball?

Simon har ikke valgt en av de vanligste ballidrettene i Norge, men basketball er den nest største idretten på verdensbasis og i god vekst her til lands. Han synes valget har vært enkelt:

– Jeg spilte litt håndball da jeg var seks-sju år, og deretter spilte jeg fotball i fem år. Da jeg var rundt 11-12, oppdaget jeg basketball, og merket fort at dette var noe for meg. Jeg kunne stå og skyte på en kurv igjen og igjen, helt til jeg klarte det jeg prøvde på. Det spilte ingen rolle om jeg måtte ha 10, 50 eller flere forsøk, jeg ga ikke opp. Fra 12-årsalderen har det ikke vært noen vei tilbake.

Dette er uten tvil idretten for meg. Jeg har tatt trenerkurs og dommerkurs også. Jeg liker basketuttrykket Ball is life. Det betyr at basketball er livet, sier Simon med et smil.

Foto: Foto: Finn Harald Røed.

– I basketball er det alltid noe nytt å lære teknisk, som f.eks. masse ulike typer skudd, finter og driblinger. Hurtighet, raskt fotarbeid, spenst, styrke, balanse, spilleforståelse og lagspill er andre ting som er viktige i basketball. Det er alltid noe å trene på for å bli bedre. Jeg liker også at det er en lagidrett som man kan trene på hvor som helst, til og med hvis man er alene eller sammen med bare noen få andre. Jeg trener ofte basketball alene, bare jeg og basketballen min. Man trenger ikke mer enn en ball og en kurv, og noen ganger faktisk bare en ball for å kunne trene på viktige ting. Får man med seg en kamerat, kan man ha dessuten ha mye moro med å spille kamp en mot en! Spilletrening med fullt lag får man på treningene og kampene med basketballklubben.

Vil spille profesjonelt i fremtiden

– Det er ikke så mange norske basketspillere som har klart å få en profesjonell karriere, men basketball er det gøyeste jeg vet, og jeg er ekstremt SULTEN på å bli bedre og bedre og bedre! Jeg trener mye. Jeg trener riktig. Jeg er dessuten heldig som har gode trenere på både klubblaget og regionslaget som bryr seg, tror på meg og ønsker at jeg skal bli flinkest mulig. Jeg får også mange gode råd fra både spillere og trenere fra andre klubber. Jeg jobber hardt for å nå målene mine. Jeg har en drøm som jeg jobber mot steg for steg, sier Simon overbevisende.

Basketball hele uken lang

Han trener med både U16- og U19/senior-laget i Søgne. I tillegg er han av og til med på andre klubbers treninger, og har flere egentreninger og privattreninger i løpet av uken.

– Kommende uke begynner jeg med morgentreninger også. To morgener i uken skal jeg trene før skoletid. Det blir mest skuddtrening og detaljer, og ikke noe som er for slitsomt på morgenen. Jeg skal jo på trening igjen om kvelden, og følger et fast treningsprogram som har blitt laget spesielt for meg. Jeg er sikker på at morgentreningene vil gjøre meg til en bedre spiller denne sesongen.

God respons på første video

I høst fikk Simon en egen Facebook-side. Der legges det jevnlig ut videoer, bilder og nyheter, slik at alle som ønsker det kan følge med på hva han gjør på treninger og kamper. I videoen «Følg Simon på veien til Norges Toppidrettsgymnas, Episode 1» forteller Simon om hvem han er og hva målene hans er som basketballspiller. Han viser også frem skudd, finter og ballteknikk.

– Det ble overraskende god respons på den videoen. Det var fantastisk moro da presidenten i Norges Basketballforbund (Jan Hendrik Parmann) og sportssjefen på basketballinja til Norges Toppidrettsgymnas (Henning Bergh) skrev personlige meldinger til meg fordi de hadde sett videoen. Begge to delte den videre på Facebook, og anbefalte andre basketfolk å se den og følge med på siden min. Dette var selvsagt veldig motiverende for meg, og jeg fikk enda mer lyst til å vise hvem jeg er og at jeg er verdt å satse på som en spiller for fremtiden! Jeg har også fått mange hyggelige meldinger fra andre basketballspillere fra forskjellige steder i Norge.

Nasjonal talentcamp i Bergen

Simon trener nå mot Norges Basketballforbunds Nasjonale Talentcamp i Bergen i slutten av november. Der vil landets beste basketspillere samles, bl.a. for å vise seg frem som mulige spillere på neste års U16-landslag.

– Jeg ønsker å få mulighet til å reise dit og vise lederne i basketball-Norge at jeg er den samme personen som på den videoen de likte, sier Simon litt alvorlig.

– Jeg håper de vil legge merke til at jeg er en som virkelig vil noe, og som er villig til å gjøre det de sier jeg må gjøre for å utvikle meg til å bli en toppspiller. Hvis de har tro på meg, skal jeg gjøre alt som er mulig for ikke å skuffe dem!

Må takle presset

For noen dager siden ble videoen «Episode 2» lagt ut på Simons Facebook-side. Der man kan se klipp med eksempler på hva Simon gjør i løpet av en uke på treninger og kamper. Det har kommet mange tilbakemeldinger på denne videoen også, og den har mange tusen visninger hittil.

– Jeg synes det er spennende at ledere og spillere fra hele Norge følger med på hva jeg gjør. Regionslagstreneren min, Kevin Juhl-Thomsen, sier at nå må jeg lære å takle at både kjente og fremmede mennesker får meninger om meg, både positive og negative. Det er liksom en del av pakken. For meg er det viktigste at jeg faktisk er den personen og spilleren jeg viser frem på videoene. Jeg kan f.eks. ikke fortelle verden at jeg jobber knallhardt hvis jeg ikke gjør det i virkeligheten. Det kunne vært et press at så mange følger med på hva jeg gjør, men jeg fokuserer på hva jeg vil og tror på, og føler egentlig bare at jeg blir ekstra motivert.

Simon er takknemlig for alle som følger ham på Facebook på veien til Norges Toppidrettsgymnas i Bærum. Han mener den beste støtten han kan få fra andre er at de besøker Facebook-siden hans og liker den.