Altså 35 skudd i tieren oppnådd under et offisielt stevne. Jeg sier endelig, for etter å ha oppnådd poengsummen 349 (1 nier og 34 tiere) et 50-60 talls ganger gjennom årene, var det godt å få inn det siste tieren.
Jeg er blitt påminnet ganske mange ganger om at jeg har manglet det ene lille, nå skal det bli godt å kunne svare selvsagt har jeg skutt fullt hus, hva trodde du? Og da trenger jeg ikke mase om alle de gangene jeg nesten klarte det.
Uten det gode miljøet i Søgne skytterlag hadde dette ikke vært mulig, her er vi flere gode skyttere som trener sammen, lærer av og hjelper hverandre. Skyting er en sport med ekstremt små marginer, og mine krav til våpen og utstyr er på grensen til hva som er mulig å få til. Presisjonen på utstyret er helt avgjørende for å kunne prestere på toppnivå, jeg forventer at skuddene kan sitte samlet under et kronestykke på 200 meters avstand. Alt annet er bare ikke bra nok, her er jeg nok blant de mest kresne i landet.
Ufattelig mange timer med trening ligger også bak, fra jeg som liten pjokk på 11-12 år ble introdusert for skytesporten til en i dag 46 år gammel familiefar. I alle år er det blitt timer på timer med terping på detaljer, testing og utvikling av utstyr og tanker om hvordan bli bedre til å skyte. Aldri er børsa lagt på hylla, jeg har skytingen nesten som en livsstil sammen med familien, med skytestevner landet rundt, helg etter helg, gjennom nesten hele året.
Mange lurer på om jeg ikke blir lei? Nei, jeg har faktisk aldri vært det! Skytesporten gir meg så mye som jobb og hverdagen ellers ikke gjør, hvorfor slutte med noe som er det gøyeste jeg kan holde på med? Jeg må nok følges ut av standplass hvis synet skulle svikte totalt eller jeg blir så gammel og surrete at jeg har glemt hva man gjør på en skytebane.
Jeg blir ofte spurt om sesongens store mål? Litt kjedelig svar, men det er det samme fra år til år: Å bli en bedre skytter, enkelt og greit! Å stadig ta nye steg, og holde følge med utviklingen og nivået i sporten er utfordrende nok. Og det viser helgas resultat at jeg faktisk klarer. Fra en personlig rekord i 1984 på 344 poeng til helgas nye pers på 350 poeng er det bare seks poeng, men det er de vanskeligste poengene å hente.
Litt rart er det jo likevel, nå har jeg oppnådd en milepæl, drømmen om en gang å skyte fullt hus. Den drømmen er borte, men hver gang jeg skyter prøver jeg å gjøre det perfekt, skudd etter skudd, og er jeg litt heldig, er det fullt mulig å gjenta poengsummen flere ganger.
Og allerede til helgen er det nye konkurranser, nemlig norgescup-stevner i Trøndelag. Jeg har selvsagt lyst til å prestere på høyeste nivå. Å slå ungdommen, skyttere på vei opp og frem, er utrolig kjekt. Det er sikkert ikke moro å bli banka av en gammel traver på 47….