Jeg har en lidenskap for idrett som krever eksplosivitet og styrke. Jeg bedriver dagene med å ta forkurs for ingeniører, ettersom jeg har tenkt meg videre på elektroingeniør. Jeg har stor interesse for petroleumsbransjen, og håper og kunne jobbe innen dette på sikt.

Har spilt fotball fra jeg var 6–18 år, men valgte å legge fotballskoene på hylla grunnet skader og andre interesser. Jeg fikk for alvor opp øynene for styrketrening når jeg var 16, og har fra den tid drevet med en blanding av styrketrening og kroppsbygging ca. 4–6 dager i uka. Jeg har ingen store ambisjoner innen kroppsbyggingen – men har lyst å kanskje en gang konkurrere imens Physique. Der går det mer på å se atletisk og fit ut, ikke bare stor og massiv.

Jeg har drevet med alt fra fotball, friidrett, håndball og nå vannsklie. Er lidenskapelig opptatt av idrett, og da falt det meg naturlig å gi vannsklia et forsøk når jeg så annonsen om kvalifiseringen. Jeg hadde veldig lite erfaring fra sklia tidligere, jeg oppholdt meg mest i styrkerommet – og heller lite i badebassenget. Teknikk og tips fikk jeg noen minutter før konkurransen startet, men etter et par renn så fikk jeg gang på det og klarte til slutt å kvalifisere meg, 0,03 sekunder foran han som lærte meg teknikken. Etter dette så gikk det stort sett bare oppover. Endte på 6. plass i NM på hjemmebane, og en ny 6. plass året etter i Bodø. Jeg er nok mest fornøyd med 6.-plassen i Bodø, med tanke på at det var to sklier jeg aldri hadde prøvd før.

Klar til dyst! Foto: Erlend Haddeland, Lyngdals Avis

Oppladningen til turneringen er ingen tryllekunst, den består stort sett bare av en masse mat og psykiske forberedelser. Min coach Aleksander Aas, lokalt kjent som Aleki, har vært min støttespiller dette året. Han ordner alt fra massasje til mat for å holde formen på topp til enhver tid. For å bli en god vannsklier så kreves det flere ting. Du må klare å forestille deg sklia og hvordan du skal mestre den, hvordan du skal holde deg stabil gjennom en eventuell sving og hvordan du skal kunne opprettholde farten. Det er en fordel å være relativt tung, men det hjelper ikke hvis ikke du kan utnytte det teknisk. Man må ha sterk kjernemuskulatur for å kunne tilpasse seg sklia til enhver tid. Det aller viktigste er nok å være i ett med sklia – den skal være din beste venn.

Ambisjonen er selvfølgelig å ta et NM-gull, men i år kan det bli vanskelig. Fjorårets vinner er fra Skien, og besitter også rekorden i årets sklie. Han er i tillegg ansatt i badet, så en førsteplass skal holde hardt – men det er ikke umulig. Jeg satser i hvert fall på å gjøre det bedre enn i forrige NM.

Oppmerksomheten rundt deltakelsen min har vært overraskende positiv. Folk rundt i distriktet har tydeligvis lagt merke til navnet mitt og hvem jeg er, slik at jeg stadig får både lykkønskninger og klemmer når jeg er rundt på farten. Vi er jo seriøse idrettsutøvere, og i og med at vi konkurrerer i et norgesmesterskap, så vil jeg nok kalle meg toppidrettsutøver. Nivået er høyt, og dette er ikke for alle. Det er jo klart at oppmerksomheten er stigende når man trør inn på den lokale nattklubben etter at vannskliekarrieren skjøt fart.