UTØVERBLOGG: Lørdag ble NM arrangert i Bjølsenhallen i Oslo. Jeg tok gull i klassen -65 kg lettkontakt. Er også stolt av å være med på at Grimstad Kickboxingklubb hadde sitt beste NM resultat noensinne. Vi tok tre gull, to sølv og en bronse. Klubben havnet på 6. plass sammenlagt i senior. Du kan
LESE MER OM DET HER.
Merker presset på hjemmebane
Fra jeg begynte å konkurrere tok det noen år før jeg stod øverst på pallen i et seniormesterskap. Siden 2010 har jeg ikke tapt noen kamper i Norge. Etter at jeg begynte å prestere på internasjonalt nivå har naturligvis presset på å vinne stevnene i Norge blitt stort. Forventningspresset på hjemmebane er med å holde spenningen oppe når jeg konkurrerer nasjonalt. Det er alltid noe spesielt med norgesmesterskap, og selv om man er «forhåndsfavoritt», er ingen resultater klare før kampene er fullført. Jeg har samme mentale prosess før kamp uansett hvem jeg møter, og går alltid ut på matta med fullt fokus på arbeidsoppgavene mine.
Direkte finale
Vi har et kvalifiseringssystem som gjør at kun de åtte beste i klassen kan stille i NM. Vanligvis fylles klassene opp av de utøverne som har flest poeng i norgescup. I min klasse i år var det mye frafall, og jeg fikk derfor en direktefinale. Det hadde selvfølgelig vært gøy å gå mange kamper, men da det ikke ble slik, fikk jeg iallfall fokusert fullt på denne ene kampen. I finalen møtte jeg Irene Olaussen fra Sentrum Kickboxingklubb i Oslo. Jeg følte ting stemte bra i kampen og vant med enstemmig dommeravgjørelse 3-0.
Bekreftelse på formen
Jeg følte meg bra i helgen. Jeg fant riktig spenningsnivå og beholdt overblikket og roen gjennom kampen. Kroppen føltes lett og jeg hadde ikke noe problem med å utføre arbeidsoppgavene. Det var viktig for meg å teste ut temposkifter og å prøve ut det jeg har trent på de siste månedene. Dette er mitt andre stevne i år, så det er tidlig i den internasjonale sesongen. Uansett hvor likt man tilrettelegger trening for konkurranse, er det alltid noen ekstra faktorer når man gå en virkelig kamp.
Møtte verdensmesteren i Irland
Siden har jeg også vært i Irland og gått World Cup. Dette er verdens største turnering, og i eliteklassen i -65KG var vi 26 utøvere. Jeg møtte regjerende verdensmester i første kamp, og tapte knepent med dommerstemmene 2-1. Jeg kom rett fra sengen etter å ha vært skadet i to uker, men var mye nærmere henne enn jeg var i VM-finalen sist vi møttes. Det gir selvtillit på den treningen og utviklingen jeg har hatt.
Selv om jeg tapte denne kampen, hadde jeg allikevel en veldig god feeling. Og det var en fantastisk gøy kamp å gå. Spesielt var jeg fornøyd med at jeg har forbedret meg på å «skjære henne av». Det var så mange ting som stemte i denne kampen (sammenlignet med forrige gang), at godfølelsen i kampen betyr mer enn resultatet i dette stevnet.
Ny World Cup om to uker
Neste konkurranse nå er World Cup i Østerrike 24.-26.april. Nå blir det en uke med hardkjør før jeg begynner å samle overskudd til Innsbruck. For et år siden tok jeg bronse på dette stevnet etter 2-1 tap mot Polen. Jeg er veldig motivert, og gleder meg til å konkurrere igjen. Målet er fortsatt å bli best i verden.