Jeg deltok i helgen som var (14. oktober) i Scandinavien Open. Det er et internasjonalt mesterskap som avholdes i Bjølsenhallen i Oslo. Her pleier det å komme en del internasjonale utøvere som har bra kvalitet, så dette er en bra arena å få testet seg på. Jeg har ikke gått kamp siden world cup i Italia i midten av juni, men etter en god treningsperiode følte jeg meg igjen motivert og klar for å gå inn i ringen igjen.

Jeg blir trukket inn i en direktefinale og ender opp med å møte en polakk, som har vunnet semifinalen sin mot en annen nordmann. Sliter litt med å finne distansen min i starten av kampen og blir tatt litt på sengen av styrke og de tunge angrepene til polakken. Han kommer voldsomt fremover med tunge slagkombinasjoner, som gjør at jeg kommer litt på bakfoten.

Jeg får beskjed av coach Jan Aksel at det er veldig jevnt og at jeg må prøve å slå noen kombinasjoner. Andre runde begynner som den første med tunge angrep fra polakken, han får også inn noen gode kroppslag som jeg kjenner godt. Ligger litt under etter andre runde, men det er jevnt og polakken begynner å bli synlig sliten.

Jan Aksel ber med slappe av og «slippe» teknikken min i stedet for å bruke styrke for å tvinge inn teknikkene mine. Litt ut i tredje runde treffer jeg polakken med en rett venstre/høyre over kombinasjon som ryster polakken, jeg følger opp med den samme kombinasjonen igjen og treffer på ny. Polakken mister tannbeskytteren sin og får med det litt tid til å hente seg inn igjen siden dommeren stopper kampen midlertidig for å få denne på plass.

Da kampen settes igang igjen, setter jeg på nytt press og får en telling på polakken. Kampen går ut tiden, og jeg vinner på poeng. Ikke min beste kamp, men en seier mot en god motstander. Jeg kan leve med det!

Etter en litt trøblete vårsesong med VM-deltakelse som mål, som jeg dessverre ikke klarte å kvalifisere meg til, er det veldig deilig med en seier nå. Jeg deltok på world cup-er i Irland, Budapest og Italia gjennom vårsesongen og møtte bra motstand og presterte relativt bra i mine egne øyne, men resultatene gikk dessverre ikke min vei. Takk til Frode Moldvær, som ble med meg både til Irland og Rimini i Italia. Nå vil jeg ta et stevne og en kamp om gangen for å prøve å holde på «godfølelsen».