– Noen synes kanskje dette er ensformig, men jeg trives godt, for jeg er jo sammen med mine beste venner på trening hver dag, sier Aabel.
Det var før årets sesong at den 188 centimeter høye og 103 kilo tunge strekspilleren klinket til med de sterke testresultatene. Ingen av lagkameratene løftet like mye i benkpress, mens Kristian Larsen var den eneste som løftet like mye i knebøy.
Elsker å trene
Som tredjeårsstudent ved økonomi og administrasjon på UiA, ferdig med bachelor til våren, har Aabel mer enn nok å gjøre. Spesielt når det er trening fem, kanskje seks dager, i uka.
– Jeg går på skolen, kommer hjem, spiser, drar på trening, kommer hjem, slapper av, legger meg. Det gjør jeg mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag og noen ganger er det også trening på lørdag. Søndag er det ofte kamp.
I tillegg til felles halltrening kommer egentrening. For en strekspiller gjelder det å bygge muskler med hyppig styrketrening i lokalitetene til Fresh Fitness.
– Det er som terapi. Jeg liker å løfte vekter og få tankene vekk på noe annet, sier KIFs strongman, som mener stempelet «jenteidrett» er utdatert med håndballherrenes suksess i EM i fjor og med årets VM-sølv.
– Nå vil flere se hvor tøff denne idrett er, understreker han.
En kriger på strek
Det var mor som mente sønnen skulle begynne med håndball. Sømsgutten spilte i Randesund IL i unge år, før overgang til KIF og satsing på nasjonale eliteserier. Som så mange andre gutter drev han også parallelt med fotball til 13, 14-årsalderen, da økt treningsmengdene i hver av idrettene gjorde det vanskelig å kombinere.
Å være strek på en håndballbane krever god fysikk, utholdenhet og styrke. Og man må ikke være redd for juling. Aabel stortrives i rollen, og aller best liker han å stå i forsvar.
– Jeg liker å få juling og dele ut juling. Det er sikkert mange som vil foretrekke angrep, men det er i forsvar man vinner kamper, sier han.
Tror på eliteseriespill
Til tross for en ustabil sesong har strekspiller Aleksander Halkjelsvik Aabel fortsatt tro på at KIF Håndball kan ta steget opp i eliteserien om et år eller to.
– For å klare det, trenger vi noen som er villige til å støtte oss slik at vi kommer tilbake til det KIF var i storhetstiden, sier Aabel og viser til Vipers’ suksesshistorie som et lysende eksempel.
Storhetstiden det refereres til begynner å bli noen år siden; det gylne 80-tallet med NM-gullet i 1980 og europacup-kamper, eller smaken av norsk eliteserie på 90-tallet og ti år senere. Vipers Kristiansand på sin side har vært i eliteserien sammenhengende siden årtusenskiftet, med seriebronse, NM-sølv, sluttspill-sølv og flere europacupkamper på cv-en. Laget er også i rute til å kunne vinne seriesølv i år.
Må ha ambisjoner
Aleksander Halkjelsvik Aabel har selv spilt noen sesonger i ØIF Arendal og kjent på nivået i eliteserien kontra 1. divisjon.
– Det er stor forskjell, men med mye vilje og ambisjoner kan vi ta steget. Vi trenger som nevnt flere sponsorer og støttespillere, sier 23-åringen, som trives godt i 1. divisjonsspill, men skulle gjerne sett at KIF kom opp i elite.
– Vi har vist at vi kan slå de beste, men vi har vært for ustabile denne sesongen, erkjenner strekspilleren, som mener troppen var bred nok i utgangspunktet, men at skader og andre forhold har gjort at laget ikke har klart å kjempe i toppen i år. Han er selv fast bestemt på å satse videre.