2000 syklister fra 47 nasjoner har gjennom 13 kvalifiseringsritt rundt om i verden kvalifisert seg til årets Amatør-VM på sykkel, eller Master-VM som vi kaller det i Norge, eller UCI World Cycling Tour Final, som det internasjonale sykkelforbundet kaller det. Uansett, det er et mesterskap for syklister som ikke sykler på profflag eller kontinentallag, og det konkurreres i aldersbestemte klasser fra 19 år og oppover (eldste er over 75 år!).

Det norske laget i K45-49: Camilla Hott (nr. 4), Kristin Falck (nr. 6), Trine Hansen (verdensmester) og Siren Wulff (nr. 8). Foto: Foto: Privat.

Det er 3. året jeg kvalifiserer meg, og 2. gang jeg deltar. Har trent bra og konkurrert mye denne sesongen, så forventningen om å gjøre det bra var jo der. Jeg har jo blitt en bedre syklist. Men det har irriterende nok også konkurrentene mine! De har blitt flere og de har blitt bedre. Det gjør selvsagt at det er vanskeligere å få en god plassering, men det er samtidig mye mer stas å få en god plassering.

Jeg ble nr. åtte på torsdagens temporitt, og var temmelig skuffet etter målgang. Hadde et ørlite håp om pallen, og jeg har innsett at vinnerinstinktet er så pass stort at jeg ikke hører med blant dem som syns at det viktigste er å delta. Ikke i sykkelritt i hvert fall! På den 19 km lange, kuperte tempoetappen var jeg 1.04 bak vinneren, min norske lagvenninne Trine Hansen, som dermed forsvarte mesterskapstrøyen fra i fjor. Men det var enda to nordmenn foran meg på listen! Både Camilla Hott (nr. fire) og Kristin Falck (nr. seks). Klassen K45-49 er en tøff klasse, men de tøffeste konkurrentene mine er altså likevel de norske. Og de hevder seg på elitenivå hjemme i Norge.

Christian før start på sin tempo. Foto: Foto: Privat.

Etter litt analyser av puls og watt ble jeg imidlertid mer fornøyd med prestasjonen. Og det er kun det jeg kan ha fokus på, hva jeg selv kan gjøre og klare. Hva andre kan, kan jeg ikke få gjort noe med. Denne VM-tempoen er nok faktisk et av de beste temporittene jeg har syklet, og når jeg da blir nr. åtte, bare 1.04 fra seier, så er nivået ganske jevnt og høyt, og plasseringen er slett ikke så verst. Det er jo tross alt VM, et slags i hvert fall. Og jeg er fornøyd! Og tiden min hadde holdt til sølv i K35-39, bronse i K50-54 og sølv i K55-59, som for øvrig ble vunnet av legenden Jeannie Longo, som har 58 franske mesterskap og 11 VM-gull som proffsyklist bak seg, og som syklet proff til og med 2011-sesongen. For ei dame! Jeg trøster meg med det jeg kan.

Christian hadde også noen forhåpninger, selv om han nok var mer usikker på hvilket nivå han ville møte. Og det var høyt! Selv om Christian var beste nordmann i sin klasse, holdt det bare til 25. plass. Uheldigvis kom det et skikkelig regnskyll akkurat da han syklet, i tillegg til kraftig vind. Det er ekstra tøft når man må kjempe mot naturkreftene i tillegg til sin egen vilje, puls og melkesyre, og forholdene påvirket nok farten til en viss grad.

Søndag er det fellesstart for begge med nye muligheter. Men nå vet vi nivået, og har kanskje moderert forhåpningene noe.