UTØVERBLOGG: Sist jeg skrev et innlegg her i Lokalsporten, var før jeg nådde mitt største mål innen crossfit om å få konkurrere i The Nobull Crossfit Games. Tirsdag til torsdag 27.–29. juli gjorde jeg nettopp dette.
Games, som regnes som uoffisielt VM, ble arrangert i Madison, Wisconsin, USA. Før jeg reiste var det litt usikkerhet rundt om jeg klarte å komme meg til selve landet med tanke på korona. Rett før konkurransen stengte USA grensene sine til Schengen-området i Europa, som inkluderer Norge. Dermed var det eneste vi kunne gjøre å håpe at Crossfit Games klarte å få til et unntak for atletene som skulle konkurrere.
Hvis ikke det gikk, ville det eneste andre alternativet vært å fly til et av landene som ikke USA hadde stengt grensene til, og være der i to uker før en kunne reise videre til USA. De beste alternativene her var Karibia eller Mexico, og det hadde blitt ganske vanskelig og ikke minst dyrt. Heldigvis fikk Crossfit Games et unntak for atletene, og vi fikk lov å reise!
Vaksinert i siste liten
Dermed reiste jeg og pappaen min. Unntaket atletene fikk gjaldt kun for en atlet + en trener eller forelder og derfor fikk bare jeg og pappa lov til å reise. Dette var veldig kjipt, men sånn er det. Vi var heldige nok til å akkurat få vaksinert oss i tide. Derfor fikk vi ikke reist til USA før fem dager før konkurransen. Jeg var litt nervøs for at dette kom til å hemme prestasjonsevnen min på grunn av jetlag, eller uvant med varmen. Likevel gikk det overraskende bra.
Jeg klarer ikke sove på fly, så jeg var våken hele reisen fra Kjevik lufthavn i Kristiansand, til O’Hare Airport i Chicago. Dette ble til sammen 24 timer. Derfor var jeg dødssliten når jeg kom fram og å sovne ble ikke noe problem. Jeg tror aldri jeg har sovet så godt før som den natten og siden vi kom fram i 19 tiden i USA kom jeg rett inn i en bra døgnrytme.
Pøste på med væske
Jeg merket ikke noe til jetlaget og var veldig lettet over det. Varmen derimot var en annen sak. I dagene som ledet opp til Games var jeg kjempenervøs, for det var ekstremt varmt og veldig uvant å trene i den høye temperaturen. Men dette gikk faktisk helt fint!
Første eventet på Games var en 7,2 km lang run. Vi skulle løpe seks runder rundt Games-området i stekende sol, og på toppen av det hele var det meldt rekordvarmt vær de neste tre dagene jeg skulle konkurrere. Heldigvis var det storm natten til tirsdagen, så på morgenen regnet det. Så selv om sola kom raskt og sikkert frem etter det, så var det litt kaldere og gikk veldig fint å løpe.
Jeg var også veldig bevisst på at det var viktig å holde seg hydrert, så jeg fylte så å si alt vannet mitt med elektrolytter og karbohydrater. Bare halvannen av de syv flaskene jeg drakk hver dag var rent vann. Resten var fylt med elektrolytter, salter, proteinpulver, karbohydrater og alt jeg kunne for å holde meg mettet og hydrert.
Masse adrenalin
Før den første økta var jeg kjempenervøs, men idet vi sto på linje klare til å møte konkurransegulvet, ble nervøsitet byttet ut med adrenalin og jeg var sååå klar. Det var utrolig gøy. Vanligvis på crossfit-konkurranser er det mye «oppbrukt» musikk som jeg kaller det, altså sanger man er litt lei av og som alltid blir spilt om og om igjen. Men på Games spilte de akkurat den musikken jeg elsker. Så dette var en bonus og gjør at jeg husker øyeblikket før den første økta ekstra godt, og spesielt når jeg spiller den musikken på trening. Det var en så sinnssykt gøy følelse.
Jeg var eneste jente fra Europa som var med i klassen 16-17 år. Mine beste enkeltplasseringer var 2. plass, 4. plass og 5 plass og jeg endte som nummer 11.
Det var kjempegøy å konkurrere igjen. Games er faktisk bare min andre live-konkurranse, siden jeg startet med crossfit (på grunn av korona ble de fleste konkurranser jeg planla å være med på avlyst). Så det gjorde det enda mer spennende. De tre dagene var fylt med glede, nervøsitet, adrenalin, begeistring og alle andre følelser man kan føle på egentlig. Jeg ble både positivt og negativt overrasket på økter, men alt i alt er jeg veldig fornøyd. Jeg har lært utrolig masse, møtt mange fantastiske mennesker og fått mye mer motivasjon videre. Jeg savner det og gleder meg allerede til neste gang!