UTØVERBLOGG: Det hele startet i 2010. Jeg hadde akkurat begynt på Universitetet i Agder for å studere, og samtidig meldt meg inn på treningssenter. Hele mitt liv har jeg visst at jeg ville jobbe i politiet. For å komme inn på politihøgskolen må man gjennomføre en rekke fysiske og psykiske tester.
Opptakskravet i benkpress i 2010 var f.eks. 35 kilo for jenter, og man fikk ett poeng for hver repetisjon. For å få full score måtte man, slik jeg husker det, klare 18 repetisjoner. På daværende tidspunkt hadde jeg aldri trent styrke, og veide et sted mellom 40 og 45 kilo fordelt på mine 153 centimeter. Sammen med ei venninne, Anne-Sofie Sundt, og en tidligere coach, Reinhard Bachmann, begynte treningen for fullt.
Det ble flere treningsøkter i uka med full fokus på de fysiske testene til Politihøgskolen. Jeg forsto tidlig betydningen av bevissthet rundt både mat og trening for å oppnå framgang. For å bygge muskler og bli sterkere må man ha kontroll på matinntaket. Jeg begynte derfor å tenke på antall kalorier jeg spiste, samt å se på fordelingen av proteiner, fett og karbohydrater.
Tungt avslag
Jeg er født med en dysfunksjon i synssansen, såkalt anisometropi og amblyop. I mitt tilfelle er det for store synsforskjeller mellom høyre og venstre øye. I 2011 kom beskjeden om at jeg ikke oppfylte politiets gjeldende helsekrav, og derfor ikke ville bli tatt opp. Dette var tungt å svelge, ettersom jeg hadde lagt så mye arbeid i dette. Jeg bestemte meg derfor for å studere rettsvitenskap.
Til tross for at jeg ikke kom inn på politihøgskolen, var jeg blitt hekta på trening. Jeg lærte den ene øvelsen etter den andre. Jeg hadde stor progresjon, og treningen begynte å gi resultater. Det var utrolig artig å se hvordan kroppen forandret seg – både med tanke på utseende og ikke minst styrke. For meg begynte det å handle om å bli en bedre versjon av meg selv, presse meg selv, slå egne rekorder, og prestere så godt som mulig.
Holdningsendring
Da jeg begynte med styrketrening, var det få jenter som drev med dette. Det var mange personer, inkludert venner, familiemedlemmer og ukjente, som tok kontakt med meg og lurte på hvorfor jeg trente så mye. De synes ikke det var så fint med så mye muskler. Jenter skulle ikke se ut som «menn». Det stoppet ikke meg. Noen år seinere ble «strong is the new skinny» en greie. Responsen fra andre ble noe helt annet. Mange lurte på hvordan jeg trente, hvor ofte jeg trente, hva jeg spiste, osv. Styrketrening har eksplodert i popularitet de siste årene.
Se video:
Seinsommeren 2017 var jeg ferdig utdannet jurist. Jeg hadde fremdeles ikke gitt opp drømmen om å jobbe i politiet. November 2017 begynte jeg som politifullmektig, og seinere politiadvokat ved Agder politidistrikt.
På samme tid begynte jeg å leke med tanken om å konkurrere. Dessverre røyk leddbåndet i min høyre ankel i juli 2017. Målet om å konkurrere ble dermed satt på vent. Selv med krykker gikk jeg på trening, men jeg tilpasset treningen og fokuserte på rehabilitering og opptrening av støttemuskulatur.
Stusselig debut
14. februar 2019 deltok jeg i mitt første lokale styrkeløftstevne som fant sted i Kristiansand. Resultatet ble ikke slik jeg hadde planlagt. Jeg rotet det til med de ulike signalene, og løftene gikk generelt ikke så bra som jeg hadde håpet. Sammenlagt klarte jeg å løfte 272,5 kg – 80 kg i knebøy, 65 kg i benkpress og 127,5 kg i markløft.
Styrkeløft er en idrett hvor øvelsene knebøy, benkpress og markløft skal utføres i en gitt rekkefølge. Man har tre forsøk i hver av øvelsene, hvor et av løftene må være godkjent for å få en totalsum. For at et løft skal være godkjent, må minst to av tre dommere som dømmer, godkjenne løftet. Vinneren er den som får godkjent høyeste vekt løftet innenfor sin vektklasse. Hvis to eller flere løftere har løftet nøyaktig det samme totalt, vinner løfteren med lavest kroppsvekt.
Video:
Innenfor styrkeløft har det siden 2014 eksistert to «greiner» – utstyrsfritt og med utstyr. Jeg stiller i førstnevnte, og stiller i -47-klassen. Det betyr at man ikke kan veie mer enn 47 kg.
I styrkeløft har man også ulike signaler før gjennomføringen av et løft. I benkpress ligger man på en benk og holder stangen med strake armer. Etter signal fra dommeren, senker man stangen til brystet, hvor man gjør et markert stopp. Løfteren får signal fra dommeren om presse. Løfteren skal presse stanga tilbake til utgangsposisjon, med strake armer. Etter signal fra dommeren settes vekta tilbake på stativet.
Nei til doping!
Bakgrunnen for at jeg valgte konkurranseformen styrkeløft, er fordi målet er å prestere best mulig fysisk, i motsetning til fokus på kropp og utseende. I tillegg var det viktig for meg at styrkeløftforbundet har stort fokus på antidoping. Idretten og utøverne skal være «rene». På den måten konkurrerer man på like vilkår, og uten å sette sitt eget liv i fare. Man vet nemlig aldri hva slags bivirkninger bruk av doping kan medføre.
Faren for fysiske og psykiske skader som følge av dopingbruk er godt kjent. Når det er sagt, er det også utrolig deilig å vite at når man først har vunnet en konkurranse eller satt ny personlig rekord, så er det ens egen strukturerte innsats som står bak. Ingenting kommer gratis. For meg har det vært minst fire treningsøkter i uka, i 11 år. Ofte har jeg ofret sosiale sammenkomster for å trene.
Video:
Kort tid etter mitt første stevne deltok jeg i politiets styrkeløftkonkurranse. Nå husker jeg ikke hva resultatet ble, men etter stevnet tok treneren for OPIL (Oslo politis idrettslag), Bjørn Holmsen, kontakt med meg. Holmsen hadde tidligere konkurrert selv, og hadde vært treneren til mange andre utøvere. Han ønsket å følge meg opp, noe jeg takket ja til.
Tent av NM-blemme
I juni 2019 deltok jeg i mitt første NM. Konkurransen ble en katastrofe for min del. Jeg hadde slanket meg for å nå konkurransevekten og veide for lite. Jeg mistet mye muskelmasse på veien, og klarte derfor ikke å prestere på mitt beste. Sammenlagt ble resultatet 290kg – 90kg i knebøy, 72,5 kg i benkpress og 127,5 kg i markløft.
Å gi opp var imidlertid ikke et alternativ. Resultatet ga meg i stedet ny motivasjon til å vise for meg selv hva jeg egentlig var god for.
Regionmesterskapet ble holdt i oktober samme år. Under oppvarmingen følte jeg meg ikke særlig bra. Jeg hadde feber og vondt i hodet. Jeg valgte likevel å delta, noe jeg er glad for i ettertid. Resultatet ble 297,5 kg – 90 kg i knebøy, 70kg i benkpress og 137,5 kg i markløft. Sistnevnte var norsk rekord i min vektklasse under 47 kilo.
Video:
Etter hvert ble jeg tatt opp i regionslaget, og fikk Marius Arnesen som trener. Han lager treningsopplegg for meg, og han følger meg opp enten hver uke eller hver annen uke.
Video:
Presset meg ned i vekt
Den siste konkurransen jeg hittil har deltatt på var i Drammen i mars 2020. Nok en gang rotet jeg det til med konkurransevekten. Denne gangen veide jeg for mye. For å kunne konkurrere i riktig vektklasse løp jeg en time på tredemølle før selve konkurransen, med sort søppelsekk og tygde tyggis for så å spytte ut alt vannet jeg produserte. Dette er ikke å anbefale, men det er en del av gamet. Denne gangen klarte jeg sammenlagt 302,5 kg – 90kg i knebøy, 72,5 i benkpress og 140 kg i markløft.
Jeg hadde klart å slå min egen rekord! Jeg hadde også klart å kvalifisere meg til VM i benkpress, som skulle holdes i Russland. Men så kom covid-19 og det ble slutt på alt.
I dag trener jeg fire-fem ganger i uka, og håper vi snart kan konkurrere igjen. Jeg satser definitivt på nye rekorder i 2021.