Klokka er 13.45 på en mandag. Foran meg sitter det en pasient som for to uker siden gjorde et tungt løft, fikk akutt vondt i ryggen og nå har følgende tanker om hva han trenger:

– Jeg tror MR eller røntgen er lurt. Jeg har jo så vondt. Kanskje det er prolaps? Uansett kan vi jo da se årsaken til smerten min.

Veldig mange har nettopp denne forståelsen at om vi bare tar MR eller røntgen, da vet vi og ser årsaken til smerten.

Men er det virkelig sånn? Kan et MR-bilde alene forklare hvorfor du har vondt?

Det enkle svaret er nei, men det blir jo en veldig kort artikkel og lite hjelpsomt for deg som leser – så la meg utdype litt videre om hvorfor vi ikke «bare» kan ta et bilde når du har vondt.

Billedfunn og smerter henger ikke sammen

Først og fremst vet vi i dag at det ikke er en direkte sammenheng mellom opplevd smerte og funn på bildediagnostikk (1). Faktisk vet vi fra forskning at om du er 40 år, vil opp mot 50 prosent i din aldersgruppe på MR ha det vi kan karakterisere som en varierende grad av prolaps i korsryggen. 80 prosent av alle 50-åringer har «slitasjeendringer» i korsrygg (2).

Dette betyr med enkel logikk at vi har en stor utfordring som terapeuter med å legge kun bildediagnostiske funn til grunn for din smerte. Du som leser dette har sannsynligvis ett eller flere funn på en MR som man kan tenke skulle gi deg smerter, men likevel har du ikke nødvendigvis vondt.

Forskjellen på objektive funn og opplevd smerte kan illustreres med hvor vondt vi menn har med 37,9 i feber (populært kalt «man-flu») sammenlignet med kvinnen som løper på jobb med febertemperaturer vi menn hadde vært døden nær av. Samme febertemperatur – svært ulik opplevd smerte! Et annet eksempel er papirkuttet på fingeren som kan være overraskende vondt, selv om vi alle ser at skaden er minimal.

Det er altså å viktig å være klar over seg at opplevd smerte og skadeomfang ikke trenger å henge sammen.

Det du ikke vet, har du ikke godt av å vite

Satt på spissen har du kanskje ikke godt av å vite hvordan kroppen din ser ut innvendig. Vi belaster rygg, nakke, skuldre og knær mye gjennom livet og sjansen er derfor stor for at den etter hvert ser «godt brukt ut» på røntgen eller MR. Dersom en person med ryggsmerter får en MR-rapport tilsendt som beskriver funn i ryggen din med benevnelser som «fasettleddartrose», «degenerative endringer», «avsmalning», «spondylolistese», «nerverotaffeksjon» og «skivebukning», og du blir usikker omkring hva ryggen din tåler og blir negativ til dine framtidsutsikter, kan faktisk dette øke smerteopplevelsen unødvendig (3).

Til trøst for de fleste der ute så er faktisk mange av endringene vi ser på MR i kategorien helt normale skjelettendringer og kan sees på som grå hår eller rynker uten at det nødvendigvis fører til smerte (4).

Billedfunn har ofte lite å si for behandlingsmetoden

Hovedargumentet for å gjennomføre bildediagnostikk (MR, røntgen eller CT) er om det endrer behandlingsmetoden, for eksempel om vi mistenker alvorlig sykdom eller at skaden du har skal akutt vurderes for kirurgi. Eksempler på når du akutt skal vurderes videre med rygg- eller nakkesmerter, har jeg tidligere skrevet om her.

Har du derimot gjennomgått en grundig undersøkelse hos autorisert helsepersonell (lege, kiropraktor, fysio/manuellterapeut) og det ikke er tegn på alvorlig bakenforliggende patologi, vil eventuell bildediagnostikk oftest ha lite å si for behandlingsplanen. Forskning viser mer og mer at konservativ behandling som f.eks. trening er mest effektivt for alt fra prolaps til slitne knær. (5)

Det store bildet

Noe annet viktig som folk flest naturlig nok ikke tenker på, men som vi offentlig autorisert helsepersonell hele tiden må vurdere, er det store bildet. En viktig faktor her er samfunnsøkonomi. Når vi henviser til bildediagnostikk, koster dette penger for oss alle. I en analyse gjennomført av HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) i 2010 anslås det at samlede utgifter til polikliniske radiologitjenester fra offentlige og private aktører har steget fra om lag 1,1 mrd. kroner i 2002 til nærmere 1,6 mrd. kroner i 2008. Justert for prisendringer i den perioden var veksten på 39 prosent. (6) Mange av disse millionene kunne kanskje vært brukt til mer samfunnsnyttige oppgaver som f.eks. skole og eldreomsorg?

Alt til sin tid

For å oppsummere: Først og fremst betyr dette selvsagt ikke at bildediagnostikk er unyttig eller at du aldri skal henvises til MR / røntgen eller CT, men det er viktig at vi har klart for oss at dette alene uten en god undersøkelse ikke kan forklare oss årsaken til smertene dine og at det stort sett ikke endrer behandlingsmetoden. Det er også svært sjeldent at det haster med bildediagnostikk. Tar vi retningslinjene for korsryggsmerter, tilsier disse at først etter seks-åtte uker uten symptombedring er henvisning indisert (7). Vi med henvisningsrett bruker også det uspesifikke målet «innen rimelig tid», men hva «rimelig tid» er, må vurderes fortløpende hos din behandler. Autorisert helsepersonell med henvisningsrett til bildediagnostikk er for øvrig lege, kiropraktor og manuellterapeut.

REFERANSER

1,2)   Brinjikji, W., Luetmer, P.H., Comstock, B., Bresnahan, B.W., Chen, L.E., et al.: Systematic Literature Review of Imaging Features of Spinal Degeneration in Asymptomatic Populations. AJNR Am J Neuroradiol, 2014.

3) Moseley, G., 2007. Reconceptualising pain according to modern pain science. Physical Therapy Reviews, 12(3), pp.169-178.

4) Evans S, e., 2016. Assessing negative thoughts in response to pain among people with HIV. – PubMed – NCBI. [online] Ncbi.nlm.nih.gov.

5) S, M. (2016). Exercise in the treatment of chronic pain. – PubMed – NCBI. [online] Ncbi.nlm.nih.gov.

6) Helsebiblioteket.no, (2016). Kostnader og utvikling i bruk av bildediagnostikk – Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser. Anbefalinger for primærhelsetjenesten. [online]

7) Lærum, E., Brox, J., Storheim, K., Espeland, A., Haldorsen, E., Munch-Ellingsen, J., Nielsen, L., Rossvol, I., Skouen, J., Stig, L. and L. Werner, E., 2007. 1st ed. Nasjonale kliniske retningslinjer. Korsryggsmerter – med og uten nerverotaffeksjon: Formi.

Tilgang til referanser kan fås ved å kontakte artikkelforfatter på tor@tverrfaglighelse.no.