Jeg vokste opp på Landvik i Grimstad og har siden 13-årsalderen drevet med friidrett. Fra jeg var 15-16 år har jeg satset på mellomdistanseløping. Nå som 25-åring løper jeg alt fra 800 m til terrengløp og halvmaraton, mens spesialdistansen er 1500 m.

Junior- og U23-klassen var en suksess for meg nasjonalt med fem strake NM-gull på 1500 m og ett NM-gull på 800 m. Nordisk juniormesterskap på 1500 m vant jeg både i U20-klassen og U23-klassen, begge ganger på mesterskapsrekorder. Jeg var også med i U23-EM i Tsjekkia i 2011 der jeg var to plasseringer fra en finaleplass. Senere på sommeren satt jeg personlig rekord på 1500 m med 3.41,61 og noen uker etter vant jeg mitt første senior-NM-gull da jeg vant 1500 m på NM i Byrkjelo. Jeg fikk også med meg et gull i U23-EM i terrengløp da jeg var fjerdemann, og siste tellende løper, på det norske landslaget som vant lagkonkurransen. Det kan nevnes at internasjonale terrengløpsmesterskap i utgangspunktet er lagmesterskap med en innlagt individuell konkurranse.

Flyttet til Oslo

Etter et år på Valdres Folkehøgskule, et friår fra både seriøs skole og delvis fra idrettssatsingen, flyttet jeg til Oslo høsten 2009 for å studere medisin og for å løpe for Idrettsklubben Tjalve under trener Knut Kvalheim. Min trener frem til da hadde vært Stian Flo, også mellomdistanseløper fra Grimstad. Jeg fulgte på mange måter i Stian sine fotspor, ettersom han på den tiden også studerte medisin i Oslo og løp for Tjalve i Kvalheims gruppe.

Etter den gode 2011-sesongen var tiden inne for å ta steget opp til fullverdig senior og å trene hardt for å nå internasjonale seniormesterskap. Jeg tok permisjon fra medisinstudiet våren 2012. Målet var EM i Helsinki, med et ørlite håp om OL i London. Kravet var 3.41,40. Jeg løp på 3.40,61. Problemet var bare at jeg løp tiden en måned for seint. NM-gullet på 5000 m i Kristiansand var et plaster på såret, men selv om jeg var blitt bedre, følte jeg ikke at jeg hadde fått nok ut av permisjonen fra skolen. Jeg løp jo kun ett sekund saktere året før mens jeg studerte fullt.

Fra topp til flopp

Vinteren frem mot 2013-sesongen hadde jeg min beste treningsvinter til nå. Tidlig i mars løp jeg 3000 m i innendørs-EM. Selv om jeg ikke kom til finalen (jeg var to sekunder unna), var tiden 8.01 veldig lovende. På treningsleir i Portugal i påsken hadde jeg en ekstrem treningsuke med 180 km løping inkludert sju av tretten økter på anaerob terskel eller hardere. Jeg var i en sinnssykt god form. Men som ofte skjer i idretten ble jeg for ivrig og klarte ikke å ta det nok med ro. Selv om jeg vant NM i terrengløp i april, ble banesesongen en katastrofe og jeg endte kun opp med tiden 3.44, og det ble en skuffende fjerdeplass i NM.

Det var tydelig for meg at jeg hadde potensialet til å nå veldig langt med løpingen, men at belastningen i hverdagen kunne bli for stor med både studier og trening. Så våren 2014 tok jeg permisjon fra studiene en gang til. Det som ikke skulle skje skjedde. Jeg var tre uker på høydetrening i Flagstaff i Arizona og avsluttet med en konkurranse i San Fransisco. Jeg gikk på en treningssmell og klarte aldri å hente meg inn igjen. En leggskade uka før Bislett Games gjorde det heller ikke noe bedre. Jeg fant ikke godfølelsen før det var for sent og det ble ikke EM på meg denne sommeren heller. En stor skuffelse. Heldigvis fikk jeg reddet året med en god terrengsesong. Jeg vant nordisk mesterskap i terrengløp i Finland i november. En måned senere løp jeg også EM i terrengløp i Bulgaria. Det neste mesterskapet jeg ser fram til nå er NM terrengløp kort løype 18. april.

Mesterskapsdrømmen lever

En kjapp opptelling i premieskapet hjemme hos foreldrene mine i Grimstad viser 13 senior-NM-medaljer, hvorav fire er individuelle gull. Foreløpig har jeg ikke deltatt i de store banemesterskapene utendørs, men målet om å prestere i EM, VM og OL har jeg fortsatt troen på. Det er ingen tvil om at overgangen fra nasjonalt toppnivå til internasjonalt toppnivå er ekstremt krevende i en verdensidrett som løping. Men det å legge alt annet til side og kun satse på idretten har aldri helt vært min greie. Jeg løper min første økt klokka 06.15 og andreøkta klokka 18. Tiden mellom øktene går stort sett med til studiene. Jeg mener bestemt at det er mulig å ta steget videre og forbedre min personlige rekord med fire-fem sekunder samtidig som jeg studerer, og det skal jeg klare!