BLOGGINNLEGG: Da jeg var 13 år gammel, kunne jeg ikke lenger delta på vanlige aktiviteter uten å få utholdelige smerter i ryggen resten av dagen.
Jeg fikk påvist skoliose, og fra jeg fikk diagnosen til jeg ble operert på rikshospitalet gikk det ett år. I denne perioden forverret ryggen min seg fra 15 grader til 87 grader skjev.
Dette er det tøffeste året jeg har hatt i hele mitt liv. Hver eneste dag var preget av grusomme smerter. Jeg var ikke i stand til å gå, stå eller sitte i mer enn et kvarter om gangen. Jeg var tungpustet som følge av at lungen min lå i klem. Jeg levde i et smertehelvete.
Endelig kom dagen jeg skulle operere. Jeg var redd, liten, forvirret og usikker – men jeg hadde et håp om at livet mitt skulle bli bedre.
70 brudd i ryggen
Dessverre gikk ikke denne operasjonen etter planen. Inngrepet måtte stoppes før ønskelig resultat, og ryggen var nå omtrent 47 grader skjev. Jeg ble bedre, men ikke bra nok.
De tre neste årene besto fremdeles av daglige smerter, redusert skolegang og utallige plager.
Etter flere samtaler med rikshospitalet bestemte jeg meg for å gjennomføre en ny operasjon. Denne gangen begynte jeg med trening ett år i forkant, i håp om å redusere restitusjonstiden min etter operasjonen. Siden da har jeg elsket å trene.
En trent kropp og de beste kirurgene i landet var det som skulle til. Denne operasjonen ga ønskelig resultat, men var mye mer omfattende. Ettersom det gamle metallet i ryggen hadde kapslet seg inn med brusk, kom jeg ut av operasjonssalen med 70 brudd i ryggen, to metallstenger og 28 nye skruer.
Heldigvis viste det seg at treningen i forkant lønnet seg, og det tok ikke lang tid før jeg var tilbake på treningssenteret – mitt fristed.
– Treningen har reddet livet mitt
I dag er det to og et halvt år siden siste operasjon. Det er surrealistisk å tenke på at jeg måtte lære å gå på nytt for andre gang i mitt 19 år lange liv, med 70 brekte bein i ryggraden, for litt i overkant av to år siden. Og nå står jeg på treningssenteret med 100 kilo på vektstangen. Det er nesten ikke til å tro.
Styrketrening er min form for smertestillende, og de smertene jeg kjenner på nå kan ikke sammenlignes med de jeg kjente på da jeg var yngre. To svært omfattende operasjoner, styrketrening omtrent hver dag og en sterk kropp var det som skulle til for at livet mitt skulle bli mulig å leve.
Uten trening er jeg sikker på at jeg fremdeles hadde blitt værende i et smertehelvete. Jeg vil påstå at treningen har reddet livet mitt.
Usynlig syk
Mange ser på god helse som å ha fravær av sykdom. Jeg har oppnådd en veldig sunn, sterk kropp og en god helse til tross for at jeg har en kronisk sykdom.
Et annet tema som er viktig å belyse er at jeg er usynlig syk. Dersom man traff meg på gata eller på trening, ville ingen tenkt at jeg har en alvorlig sykdom. Jeg har flere ganger opplevd å bli mistenkeliggjort og stigmatisert som følge av at kroppen min er godt trent og på grunn av utseende mitt. Det er psykisk belastende å bli behandlet slik. Jeg synes alle burde være forsiktige med å uttale seg om andre uten å kjenne til deres historie.
Jeg vil mest sannsynlig aldri vil få et smertefritt liv, og må akseptere at dette er realiteten for meg. Det er ikke bare sykdommen i seg selv som er belastende, men også alt som følger med.
Selv om ryggen min aldri blir optimal, ønsker jeg heller å fokusere på hva jeg faktisk får til. Jeg klarer jeg å holde aktivitetsnivået høyt hver dag. Det er fantastisk. Trening er dagens høydepunkt og noe som i stor grad vil bedre ryggen, smertene og ikke minst livskvaliteten min.
Vil følge PT-drømmen
Nå trener jeg fem til seks ganger i uken, og utdanner meg til å bli personlig trener. Min største drøm er å hjelpe alle som trenger det, ettersom jeg ikke fikk det selv. Det var ingen veiledning å få etter operasjonen. Legene sa til meg at jeg måtte trene, men de sa aldri hvordan.
Jeg vil oppfordre alle der ute til å trene for å forbedre egen helse, uavhengig om dere har muskel- og skjelettplager eller ikke.
Jeg ønsker å være et forbilde for alle som befinner seg i samme eller lignende situasjon som meg. Jeg vil motivere, inspirere og hjelpe andre med muskel- og skjelettplager til å klare å bruke trening som medisin. Jeg har kommet så langt fra da jeg var 13 år gammel. Hvis jeg kan klare dette, kan du også.
Nå er livet mitt bra. Men veien har vært lang, tung og utfordrende. Jeg bor nå i Oslo sammen med kjæresten min, studerer til å få drømmejobben og er i aktivitet hver dag. Jeg føler meg så heldig, takknemlig og stolt som har kommet meg dit jeg er i dag - men det hadde aldri skjedd uten styrketrening og pågangsmot.